Jasmin

Jasmin 

Foto: Сергей Рабатин

Latinsk navn: Jasminum polyanthum, andre arter dyrkes men er sjeldne i Norge

Andre navn: Sjasmin

Familie: Oljetrefamilien

Opprinnelse: Asia

Hardførhet: Overvintrer inne

Utseende: Klatreplante med finnete blader og små, duftende hvite/rosa blomster i klase

Plassering:

Lyst og ikke for varmt. Jasmin er egentlig en uteplante, men klimaet vårt er for kaldt til at den overvintrer. En tur ut på høsten, før frosten kommer, er den letteste måten å få nye knopper på. Er det ikke mulig, bør den få en kjøligere hvileperiode på vinteren.

Jasmin tåler ikke sterk varme og må holdes unna varmeovner og lignende.

Mange blander orkidejord eller leca inn i blomsterjorda for å få bedre drenering.

Vann og gjødsel:

Jorda bør ikke tørke helt ut, men røttene må heller ikke stå våte. Det lønner seg å løfte på potta ofte, og vanne når den kjennes lett ut.

Jasmin trenger ikke store mengder næring, men vokser fort. Den bør få blomstergjødsel i den lyse årstiden. Dosen bør være svakere enn anbefalt på pakken. Om gjødselen har en dosering som er anbefalt til kaktuser eller orkideer, bør den brukes.

Spesielle krav:

Skuddene vokser fort og klatrer. Planten tåler godt beskjæring. Den beste tiden å klippe den ned på er etter blomstring. Planten kan også toppes regelmessig for å få en mer buskaktig vekst.

Formering:

Formeres med stiklinger eller ved deling.

Sesong:

Blomstrer tidlig på våren. For å få blomster ellers på året må en kjølig hvileperiode til.

Diverse:

Duften av jasmin består blant annet av kjemikaliet indol, som også er en bestanddel av lukten av avføring. Personer som er følsomme for dette stoffet kan oppfatte duften av jasmin som "skitten".