En forbudt skjønnhet

Det har vært mye snakk om forbudslista i det siste. Planter som sprer seg voldsomt i noen deler av landet, kan være vanskelig å få til å trives på andre steder. Her  på kysten i nord er det vanskelig å se for seg hvorfor berberis og gullregn er et problem, mens noen som holder til i høyden kanskje ikke forstår hva som er i veien med rynkerosa. I Oslo er de ikke plaget med tromsøpalmer. Det er vi.

Gravbergknapp (Sedum spurium) er forbudt å selge i Norge fordi den sprer seg, særlig der det er kalk i bakken. Jeg ser at denne planten er oppgitt som H4, noe som i praksis betyr at den overvintrer til Trøndelag og på særlig beskyttede steder i Nordland. Her i Bodø har vi H6.

Denne har dukket opp i det som nærmest er en komposthaug, en blanding av grus fra gravearbeid og jord fra gamle blomsterpotter. Jeg hadde slett ikke sett for meg at det skulle komme opp noe her. Sedum sieboldii har også overlevd vinteren på siden av denne, men den er merket med H6.

Dette bildet er tatt i en park rett i nærheten. Her har gravbergknappen ikke bare overvintret, men også spredd seg nedover muren. Sement inneholder jo kalk, så en mur er et godt miljø for en slik plante.

Jeg har vært borti at et dansk gartneri, som leverer planter til flere store norske kjeder, har solgt gravbergknapp som har vært feilmerket som hengebergknapp (Sedum sieboldii). Det kan være lurt å være litt obs på dette, så det ikke kommer noe inn i hagen som en angrer på.