Sedum

Sedum

Foto: Noah Baslé

Latinsk navn: Sedum sp.

Andre navn: Bergknapp

Familie: Bergknappfamilien

Opprinnelse: Utbredt i nærmest hele verden

Hardførhet: Varierende

Utseende: Vanligvis krypende eller hengende sukkulenter med tykke blader. Noen arter har runde blader, andre pølseformete. Kan få stjerneformete blomster med fem kronblader i lilla, rosa, hvitt eller gult

Plassering:

Denne artikkelen tar for seg sukkulentslekten Sedum inne. Det finnes også mange stauder i samme slekt.

Lyst og i godt drenert jord. Mange arter trives godt ute. De aller fleste Sedum tåler direkte sol, så lenge dreneringen og luftsirkulasjonen er god. Denne familien av sukkulenter, som Crassula og Kalanchoe også hører til, tåler varme godt og kan vokse i et sørvendt vindu.

Vann og gjødsel:

Vannes fra bunnen og må få tørke mellom hver vanning. Mange arter er følsomme for fuktighet i overgangen mellom skudd og rot, det gjelder særlig sorter som Sedum 'Burrito' som har tette, hengende skudd. Det beste er å vente til potta kjennes lett ut, og la planten få drikke fra bunnen til den kjennes tyngre, men ikke tung.

Sedum er lite næringskrevende og trenger bare litt kaktusgjødsel i den lyse årstiden. Mange arter setter pris på kalk i jorda. Vanlig blomsterjord kan bli for surt, kaktusjord anbefales.

Spesielle krav:

Så lenge som en unngår rotråte på grunn av overvanning eller dårlig luftsirkulasjon, er Sedum lettstelte planter.

Formering:

Formeres lett med stiklinger eller deling.

Sesong:

Hele året, noen arter blomstrer på sensommeren.

Diverse:

Noen arter av Sedum er spiselige og har tradisjonelt blitt brukt som mat eller medisin. Det har vært vanlig å plante hardføre Sedum på torvtak eller som erstatning for plen, fordi de vannholdige bladene brenner dårlig.

Mange arter er stauder og overvintrer i Norge. Enkelte andre (særlig gravbergknapp) er svartelistet og regnes som ugress.