Bregner

Bregner Denne artikkelen omfatter de mest vanlige bregnene som blir brukt som potteplanter: Bostonbregne ( Nephrolepis ) Harefotbregne ( Davallia ) Hjortebregne ( Platycerium ) Ko…

Bregner


Denne artikkelen omfatter de mest vanlige bregnene som blir brukt som potteplanter:


Bostonbregne (Nephrolepis)
Harefotbregne (Davallia)
Hjortebregne (Platycerium)
Korallbregne (Adiantum)
Fugleredebregne (Asplenium)
Phlebodium og Microsorum
Selaginella (Teknisk sett en kråkefotplante, men behandles som en bregne)


Plassering: 

Bregner vokser vanligvis vilt i skogbunnen, der det er skyggefullt og fuktig. Noen, for eksempel Davallia, vokser oppe i trærne, andre i skyggefulle bergsprekker sammen med mose. Dette betyr at de ikke vil stå rett i sola, iallfall ikke midt på sommeren. De tåler vanligvis skygge godt, men alle planter må jo ha litt lys for å overleve. Et nordvindu passer godt for de fleste bregner. Er det lyst nok på badet, kan de trives godt der.

Bregner liker høy luftfuktighet og kan gjerne stå i ei pyntepotte med for eksempel fuktig leca i bunnen. Noen liker å bruke fuktig oasis, men den blir fortere sur.

Vann og gjødsel:

De aller fleste bregnene liker ikke å tørke ut. De har ofte tette, hårete røtter og lett torvjord, så det kan lønne seg å dyppe hele potta i vann. Vannet kan gjerne være lunkent (ikke varmt!), da drikker de fortere. Det bør ikke bli stående igjen vann i potta, da røttene kan råtne.

Phlebodium
Davallia, Microsorum og Platycerium trekker til seg vann også med bladene, så de kan dukkes helt under eller dusjes i tillegg. Selvvanningspotter passer også godt.

Selaginella må aldri tørke ut, potta skal alltid være ganske tung.

Pellaea tåler å bli litt tørr, men trives bedre med jevn vanning.

Asplenium liker å vannes fra toppen, så den blir våt mellom bladene.

Bregner er lite næringskrevende. Litt organisk næring en gang i måneden, eller en halv gjødselpinne, er nok. Orkidegjødsel kan også brukes. Alle bregnene som er nevnt her er surjordsplanter.

Spesielle krav:

Noen bregner trekker til seg vann gjennom bladene og liker å bli våte. Nephrolepis og Davallia kan ry litt, og kan ha godt av å ristes innimellom så de ikke ryr på gulvet. Phlebodium og Microsorum får tørre blader midt i planten, som lett plukkes av.

Ingen bregner trives i tørr luft. Unntaket er Pellaea, men også den vil trives bedre om luftfuktigheten heves f.eks. ved dusjing eller lecakuler.

Hjortehornbregne (Platycerium) har et støvaktig belegg på bladene. Dette skal ikke tørkes av! Støvet er egentlig små hår, som hjelper planten med å trekke til seg og holde på vann.

De bregnetypene som vokser oppe i trærne, trenger egentlig ikke jord. De kan vokse i mose, orkidebark, eller på en stein. Bregner som dyrkes på denne måten må dusjes ofte.

Formering:

Det går an å dele Selaginella og bostonbregner (Nephrolepis), ellers kjøpes de vanligvis ferdig i butikken. Microsorum kan deles: Hver del må inneholde en bit jordstengel, og et eller flere skudd.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Bregner er en veldig gammel plantetype, som aldri blomstrer. Bregnene er så gamle at de utviklet seg før plantene utviklet blomster og frø. De formerer seg med sporer, som vanligvis dannes på undersiden av bladene.

Om en skulle prøve å så bregnesporer, vil det komme to spirer: først et enkelt blad som ikke ligner den voksne planten i det hele tatt, så en vanlig spire. Den første spiren må være konstant våt for at den skal kunne utvikle seg.

Artikkelen er oppdatert i 2019

Kommentarer

Aktuelle innlegg

Totalt antall sidevisninger