Kortreist: Gulrot

Å dyrke sine egne grønnsaker er ikke så vanskelig som det kan se ut til ved første blikk. Det er mange grønnsaker som er lette å få til, og som ikke krever noe annet utstyr enn jord, frø, og litt tid. En trenger ikke en gang å ha hage. En kasse med jord i, eller til og med ei stor potte, er nok. Å dyrke sine egen grønnsaker er morsomt både for voksne og barn!

Det en gulrot som vokser trenger aller mest, er fred og ro. Den vil vokse seg stor akkurat der den ble sådd. Det er viktig at den ikke blir overgrodd av ugress, og den vil slett ikke støte på stein på veien nedover jorda. Derfor må jorda være ren og dyp der vi sår gulrot, iallfall like dyp som ei vanlig gulrot er lang.

Den letteste måten å få til dette på er å fylle en kasse, pallekarm eller lignende med fersk jord. Gulrøtter vil ha såpass dyp jord at pallekarmer nok bør stables to i høyden, om det ikke er god matjord under den. Vanlig hagejord er helt grei, plantejord fra hagesenter også, men jeg vil anbefale å blande inn litt kompost for de som har tilgang til det. Det går også an å få kjøpt kugjødselkompost på hagesenter. Det lukter så å si ingenting, og skal blandes inn i jorda. Ren kompost er for sterkt og kan ødelegge spirene.

Sånn blir gulrøtter som
treffer stein i jorda.
Foto: Filip H.F. Slagter

Små gulrotspirer blir lett overkjørt av ugress. Derfor må jorda renses for rotugress om våren før frøene kommer i jorda. Frøugress spirer gjerne samtidig som gulrota. Det aller vanligste er vassarve. Vassarve har små, runde blader som sitter to og to oppover stilken. Gulrotblader ligner mer på fjær. Å luke rundt nyspirte gulrøtter er et skikkelig pirkearbeid. Derfor er det lurt å så i rette rader, og å merke hvor radene ligger. Om vi bare kan røske bort alt det som har spirt mellom radene, blir det mye enklere. Gulrot må nok lukes flere ganger i løpet av sesongen.

Gulrotfrø er forholdsvis små, og det er lett å så dem for tett. Tenk på hvor tykk ei vanlig gulrot er. Minst så langt bør det være mellom hvert frø. Det greieste er å bruke frøbånd, der sitter frøene i perfekt avstand. Kommer de opp for tett, må de tynnes, og det er ikke noe morsomt å ta bort gulrotspirer. Tynningen kan også forstyrre veksten til de gulrøttene som står igjen i jorda, og blir det åpent nedover rota, kommer gulrotflua lettere til!

Nyspirt gulrot med fjærblad

Det fine med gulrøtter er at uansett hvor godt en får dem til å vokse, smaker de godt. Til og med bittesmå gulrøtter som tynnes ut er søte og gode. Det er forresten forskjell på gulrotsorter. Noen vokser fort og blir klare tidlige på høsten, andre bruker lenger tid, men kan til gjengjeld lagres lenger. I den siste tiden har det kommet mange nye sorter på markedet, med forskjellige farger og former. Det koster lite å prøve seg fram med forskjellige sorter!