torsdag 25. august 2016

I varmere strøk

Det er ei stund siden jeg sist skrev noe her, fordi vi har hatt ferie. Vi var så heldige at vi fikk til å reise bort i sommer. Muligheten åpnet seg plutselig, og før vi visste ordet av det var vi på Kreta. Fem timer med fly, og klimaet og landskapet var fullstendig nytt og ukjent. Jeg hadde ventet meg palmer, oliventrær og fikentrær, men det var så mye mer der som jeg aldri hadde trodd.

Her oppe er vi så vant til at det er kaldt ute, at vi har et veldig klart skille mellom inneting og uteting. Når høsten kommer, skal alt som har stått ute pakkes sammen og taes inn. Bare de aller mest hardføre, staudene, overlever en norsk vinter. Vi ville aldri finne på å plante en stueplante ute og tro at den ville overleve. Det er så lett å tenke på dem som stueplanter, at vi glemmer at de faktisk vokser vilt ute et sted i verden!


Leiligheten vi bodde i lå i andre etasje. Rett utenfor verandaen vokste en enorm bjørkefiken, som nådde iallfall tre etasjer opp. Den hadde rydd så mange blader og bær at vi måtte koste gulvet. Jeg hadde aldri før sett modne fiken på en bjørkefiken. De er helt svarte. Rundt omkring i byen fant vi enda større trær, både bjørkefiken og gummifiken. I parken ved bussholdeplassen vi brukte vokste en bjørkefiken med en stamme som sikkert var en meter bred. Jeg lurer på hvor gammelt det treet er!


Det er veldig varmt og tørt på Kreta i august. Det var under 30 grader bare en dag i løpet av den uka vi var der. Så seint på sommeren var det meste avblomstra, svidd og vissent. Bare trær, som har dype røtter, og sukkulenter, som lagrer vann, så grønne og friske ut. Her er det løvetann som sprenger seg opp gjennom sprekker i asfalten på fortauene. På Kreta så vi et pengetre gjøre det samme.


Denne kaktusen kom vi over på flere steder. Det er en fikenkaktus, Opuntia, som har spiselige frukter. Fruktene ble solgt på marked og i matbutikker.

Oleander er en gammeldags potteplante. Kanskje er det fordi den er så giftig at den har gått av moten, eller kanskje det er fordi den foretrekker lyse, luftige forhold som er vanskelig å få til i en moderne leilighet. På Kreta vokser oleander overalt. Mannen min lurte på hvorfor de hadde plantet så mye av denne giftige planten så nært stranda der alle turistene går. Jeg googlet, og fant ut at de faktisk vokser vilt der. Oleanderen vokste nok der før menneskene kom.


Mange av de mest populære urtene våre stammer fra middelhavsområdet. Oregano, timian, rosmarin, basilikum og mange andre vokser vilt der nede. Rett ved stranda, utenfor klubbhuset til ei lokal båtforening, var en plantekasse fylt med rosmarin. Den hadde spredd seg så det vokste rosmarin på bakken under den, og innover i palme"skogen". Unnskyld fotografskyggen, det var veldig varmt den dagen og umulig å se noe på skjermen.


Det var så mye annet rart som jeg nesten måtte gni meg i øynene over. Eucalyptustrær langs veien. Duftranker i balkongkasser. Hibiscus høye som trær. En flere meter høy Plumeria, som alltid sto i veien for oss på vei ned til hotellet og drysset gule og hvite blomster i hodet på oss. Villvin krypende overalt (og ordentlige vinranker, med druer på, klatrende vilt oppover husvegger) Spiste vi ute, og skrøt til restauranteieren av vinen/olivenoljen/grønnsakene/melonen osv, fikk vi ofte et stort smil og svaret "Takk, den har jeg dyrket selv i hagen!" Det er virkelig en annen verden, ikke så veldig langt hjemmefra.

lørdag 16. juli 2016

Jeg kan ikke ta bilde av duft...

...men jeg kan ta bilde av duftende blomster. Sommeren kom seint, men akkurat nå dufter alt. Roser og syrin blomstrer samtidig! Stemor og akeleier blomstrer samtidig med astilbe og buskmure. Det ser ut som alt skal skje på en gang i år.

 Er ikke den fantastisk? Den er ikke min, men naboen sin. Likevel dufter det godt helt inni hagen min.

 Syrinduft er noe av det aller beste som fins. Det dufter overalt, og denne gammeldagse rosa dufter aller mest.

Dette er opplagt heller ikke mitt. Dette har jeg tatt i en park i byen. Stemor dufter fioler, i et søtt lite blaff akkurat når en går forbi. De er virkelig en av favorittene mine.

fredag 15. juli 2016

Om mutanter og siamesere

Det er så mye rart der ute, om en bare ser litt godt etter. Nå på sommeren er det jo millioner av blomster ute i naturen og i alle hagene. Innimellom dukker det opp en som stikker seg ut.

Siamesisk kirsebær
Nå skal jeg ikke skrive en lang artikkel om arv og gener, det er nok å si at alt som lever bærer på en "oppskrift" inne i cellene som bestemmer hvordan den skal utvikle seg. Noen ganger kan oppskriften bli kopiert feil. Det kalles en mutasjon. Det kan også hende at oppskriften blir lest feil, for eksempel om det har blitt sprøytet mot ugress kan en se mye rart blant det som blir stående igjen.

En av de aller vanligste feilene er at der det skulle ha vært støvbærere og arr, utvikler det seg i stedet flere kronblader. Det er slik alle fylte blomster ble til. Nettopp fordi at fylte blomster har færre støvbærere og arr enn enkle blomster, er de mindre attraktive for insekter. Derfor er de mindre vanlige i naturen, der ikke mennesker velger ut blomster de syns er fine og planter dem.

Rød og hvit jonsokblom
Det er også ganske vanlig at blomster skifter farge. Nesten alle blomster med farge på kan dukke opp i en hvit versjon. På bildet til venstre vokser en rød og en hvit jonsokblom rett ved siden av hverandre. Jeg vet at det også finnes noe som heter hvit jonsokblom, men den ser litt annerledes ut.

Jeg har til og med sett enkle blomster eller greiner ha en annen farge enn resten av planten. Spesielt på ildtopp og azalea er dette vanlig. Om jeg skulle tatt en stikling av akkurat den greina, ville den da ha fått den nye fargen? Er det sånn nye eplesorter blir til?

Siamesisk løvetann
Noen annet som en ofte ser er at det har utviklet seg to blomster på samme stilk. Det kan se ut som siamesiske tvillinger. Løvetann og andre kurvplanter er noe av det vanligste, men jeg har sett det skje med alt fra spinatblader til orkideer. For noen dager siden gikk mannen min og jeg forbi ei leddvedbusk. På det aller meste i kaprifolfamilien sitter blomstene og bærene fast to og to. Han lurte på om det også var en sånn siamesermutasjon. Det visste jeg faktisk ikke. Kan det hende at noe som opprinnelig var feil har gått inn som en del av standardoppskriften der?

Rar humleblomst
Humleblomsten på bildet fant jeg rett ved huset til foreldrene mine. NSB sprøyter ofte mot ugress langs jernbanelinja, og jeg har ofte lurt på om det er dette som får så mange humleblomster til å se sånn ut. Jeg la ut bilde på et nettforum, og fikk til svar at dette kunne også være et virus. Fint virus, i så fall. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha en sånn i hagen.

Rett utenfor et gartneri her i byen har jeg også funnet noen veldig rare små blomster. Nettforumet foreslo at det var helt vanlig kvassdå, i ei dvergform. Har de kanskje sprøytet i gartneriet?

Det er så mye rart der ute, og det er morsomt å jakte på sånne raringer og ta bilde av dem:
Er dette en kvassdå? Den er jo så liten...!

Siamesisk orkideblomst. "Denne skal du få, fordi den er så rar"

Krøllete jonsokblom, Til og med støvbærerne er krøllete!

tirsdag 28. juni 2016

Det en ikke har ventet seg...

En tror at en vet hva som er plantet og sådd i hagen. Vi har ofte en plan for hva vi setter ned hvor. Likevel spretter det hele tiden opp overraskelser! Det kan være at en plante blomstrer med en annen farge enn den som var på bildet i gartneriet, det hender at planter sprer seg (Ja, jeg ser på dere, akeleier), men noen ganger aner jeg rett og slett ikke hvordan denne planten fant veien inn i hagen min. Engelske hagebloggere har et fint ord for sånne. De kaller dem volunteers, frivillige.

At det spretter opp stemor er vel ingen stor overraskelse. Denne har funnet det for godt å dele plassen med gullkorg. Gullkorga skal opp og deles snart, hvem vet hvor den vil ende opp til slutt. Stormen tok forresten den første omgangen med stemorfrø og spredde innholdet i alle pottene utover, så det blir helt sikkert mye mer av dette til høsten.

 Dette er årets omgang med vinterfioler, Viola av egen avling. Jeg lar dem overvintre ute, og etter hvert har de vent seg til å blomstre hele året, til og med til jul. Men hva i all verden gjør ei gulrot oppi der?

Jeg sådde blå forglemmegei. Forglemmegei er som kjent toårig. I år ser jeg at den er rosa. Kanskje er det en av de som skifter farge mellom rosa og blått, sånn som mange andre i den familien? Ellers har all forglemmegeien vært veldig flink til å spre seg.

Hva i all verden er dette?? Det kom fra ei blomsterengblanding. Frøene så veldig ut som solsikkefrø. Det andre er honningurt, en ettårig plante som jeg nok aldri mer blir kvitt. Den sår seg noe helt vilt, men heldigvis elsker humlene den. Ingenting slår humler rett utenfor vinduet, den lyden betyr sommer.

Er det virkelig sånn stjerneskjerm skal se ut? Jeg så for meg luftige små rosa dusker på et lite rosa stjernefat. I stedet har jeg fått en stor, grov sak som mest av alt ligner på en rosa solsikke. Den sprer seg som ugresss også. Ikke at det gjør noe, denne er finere enn all verdens mynte og marikåper som hadde enerett på det området før.


søndag 12. juni 2016

For mye av det gode

Jeg elsker gult. Det er ingen hemmelighet. De jeg jobber sammen med vet også at jeg elsker gult, og det er hardt nok å stå imot fristende, ferske planter om det ikke står noen på siden av deg og sier "Denne er noe for deg, du som er så glad i gule blomster!" Nå som alt har kommet i jorda, innser jeg at det nok har blitt litt for mye av det gode her.

Gul georgine, den skifter farge mellom sitrongult og oransje alt etter som lyset skifter

Guloransje tagetes

Stemor spretter det opp overalt, en av dem er nok helt gul. Heldigvis er det også en del lilla.


Til og med oppi en orkide, som står og hviler seg i "drivhuset", har det sneket seg med et stemorfrø. Som jeg lurte på hva det var for noe rart som spirte oppi der!

Riktignok vil stjerneskjerm og astilbe, som begge er rosa, blomstre etter hvert. Når akeleiene kommer seg etter at stormen velta hele plantetrappe over dem, vil de sikkert komme ut i forskjellige farger og former. Det er en blå lavendel der et sted, og den blå honningurten vil helt sikkert ikke skuffe i år heller. Det denne hagen trenger, er noe rødt. Noe som virkelig fanger blikket. Det er brukbart med plass, siden den harde vinteren tok to store helleborus, en Tradescantia, all Alliumen, og til og med en Hosta.

---I all verden, spratt denne opp i blogglista med en gang? Har Blogger endelig fått fiksa problemet?