mandag 5. november 2018

FFF: Skogstorkenebb med høstfarger

Rett før snøen kom, gikk jeg en tur i skogen. Timingen var perfekt. Vi hadde hatt ei frostnatt, og det var like før den første høststormen skulle rive alle bladene av trærne. Skogen lyste i gult, oransje, rødt og lilla. Til og med rosebuskene langs veien hadde høstfarger på bladene. 
Det som virkelig fikk meg til å stoppe opp var dette. En helt vanlig skogstorkenebb, med de mest fantastiske høstfargene. Den sto virkelig og lyste.

Derfor er det ikke en blomst på denne ukas FFF. Det er et blad, men i mine øyne er det minst like vakkert.


Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) blad med høstfarger


Dette innlegget er en del av Floral Friday Fotos.


mandag 29. oktober 2018

Å flytte inn om vinteren

Mange av de mest populære uteplantene våre er egentlig flerårige, men tåler ikke den lange norske vinteren. Noen av dem tåler ikke frost i det hele tatt. Slike planter kan få et langt liv om de får tilbringe vinteren inne.

Den første planten jeg fikk lov å stelle som barn, var en rosa pelargonium. Bestemor lærte meg hvordan jeg skulle ta den inn på høsten, klippe av blomstene, og sette den i kjelleren. Hun hadde ei kjellerbod full av pelargonium. De ble bleike og stygge gjennom vinteren. Rundt påske gikk vi ned og henta dem opp, klipte dem ned, og satte dem i vinduet. Mange av plantene hennes var tiår gamle. Mamma hadde palmer og appelsintrær. Ingen trodde hun kom til å få til daddelpalme i Norge, men den trivdes godt i den kjølige gangen mens det var kaldt ute.

Trikset. har jeg etter hvert forstått, er å gi plantene forhold som minner mest mulig om vinteren der de stammer fra. For noen vil det si temperaturer rundt frysepunktet, mens andre helst vil ha 10 grader og regn.

Pelargonium (og her mener jeg zonale) er forholdsvis enkle å overvintre. De bryr seg ikke så mye om det er lyst eller mørkt, bare det er kjølig nok til at veksten mer eller mindre stopper opp. Litt strekker de seg, og derfor må de også ha bittelitt vann. Det kan vært lurt å la de få venne seg gradvis til innelivet ved å sette dem i en gang e.l. På samme måte er det lurt å ta dem inn om natta de første dagene de står ute. Her i nord setter vi vanligvis pelargonium i et kjølig vindu etter at de er tatt opp, så de får vokst litt før den korte sesongen begynner. De fleste setter dem ut i begynnelsen av mai.

Nå finnes det svært mange forskjellige sorter pelargonium, og det er mange som driver med dette og vet mye mer enn meg. Flere blogger og sider handler bare om pelargonium, og det er mye god informasjon å finne der ute!

Hortensia har det best inne om vinteren, om det ikke er snakk om en hagehortensia. De tåler litt kulde, og trenger ikke inn før frosten kommer. Det er ingen krise om det kommer litt kald luft på bladene, men om jorda fryser, dør de. Hortensia trives best i en kald kjeller, rett og slett i kjøleskapstemperatur. Blir det kaldt nok, trenger den ikke vann, men kommer det ut blader, må den ha vann og lys.

Georginer, gladioler og knollbegonia overvintres på samme måte som poteter. Opp av jorda, og lagres tørt, mørkt og kjølig. En gammeldags uinnredet kjeller er perfekt. Jeg har dem i fruktkasser fra matbutikken, med litt avispapir rundt. Disse knollene har godt av å plantes i potter inne, og få spire litt før de settes ut. Er det blomster på dem når det er meldt frost, holder både gladioler og georginer seg fine i vase.

Palmer, oliventrær, sitrustrær og andre middelhavsplanter vil helst ha rundt 10 grader om vinteren. I gamle dager var det akkurat sånn i gangene og soveromsvinduene. I mer moderne hus blir det nok litt for varmt. Da må slike planter få vann og alt lyset de kan få gjennom vinteren. Det er helt normalt at det faller noen blader av f.eks. fikentrær, men faller alle bladene av er det et tegn på at noe er galt. Vanligvis har treet fått for lite vann.

Jeg fikk nettopp vite av en anonym kommentator at det går an å overvintre løvemunn. Det hadde jeg ikke tenkt på før. Løvemunn er ikke den eneste sommerblomsten som egentlig er flerårig. Margeritter, spanske margeritter, og sikkert mange andre er stauder i varmere land. Her er det rom for mange forsøk. Jeg kjenner noen som klarte å ta vare på en tøffelblomst i ni år, ved å hele tiden klippe den ned. Den skal egentlig være ettårig.

tirsdag 18. september 2018

Det skjer mye...

Jeg har ikke vært særlig aktiv her i sommer. Det har ei grunn: det har vært noen måneder helt utenom det vanlige. I august ble vi foreldre til en nydelig liten gutt. Han tar så å si alt vi har av tid og oppmerksomhet, og akkurat sånn skal det jo være også. Men akkurat nå sover han.

Hagen har mer eller mindre grodd over. Nå får vi se akkurat hvor store stjerneskjermer, astilber og ikke minst mynte kan bli om de får stå helt i fred. Sånn som det har sådd seg, er jeg redd for at vi har et utrolig opprydningsarbeid foran oss til neste år. Vi har ikke en gang fått inn alle bærene fra buskene, iallfall ikke på parsellen! I går spurte en nabo om de kunne få solbær, hun hadde sett at de var godt modne. Jeg ble glad. De skal bare plukke alt.

De fleste grønnsakene døde av varme og tørke. Etter å ha ligget på 10 grader i nesten hele sommer, ble det plutselig nærmere 30 på slutten. Akkurat da jeg hadde blitt så stor og tung at det var umulig å få gjort noe. Vi valgte å dra på ferie så fort som permisjonen min startet, og det angrer vi ikke på. Men alt var svidd da vi kom tilbake.

Rett før den lille kom til verden, ble jeg kontaktet av et nystartet firma med gratis prøver på organisk gjødsel. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått prøvd ut alt enda, men resultatet kommer etter hvert. Pakken kom mens jeg lå på barsel. Mannen min var ivrig og spurte om han kunne åpne den. "Ja" sa jeg, "det er organisk gjødsel". "Æsj!!" kom det tilbake etter at han hadde sett inni. "Jeg sa jo at det var gjødsel..." Pakken inneholdt avføring fra insekter. Jeg tviler ikke på at det er god gjødsel. Som all annen naturgjødsel, vil jeg helst se virkningen over lenger tid før jeg skriver noe.. Det er jo der den har en fordel, det gir jo næring til gode bakterier i jorda.


Nå som hverdagen begynner å få et slags mønster igjen, går det an å kommer seg litt ut. Det ser ut som om i år er et uvanlig godt år for sopp. Denne tua med parasollsopp kommer det vanligvis opp 2-3 sopper fra om gangen. I år var det nærmere tjue. Jeg tok med meg 6 stk hjem. Tre av dem var markspiste, men det var fremdeles rikelig til kveldsmat. Hele området var full av granmatrisker også, men de var også helt gjennomhullet. Sånn blir det når høsten er så varm.

Selv om det er godt vær nå, er bærene seine. Bringebærene er på sitt fineste akkurat nå. Håper vi får plukket litt før frosten plutselig kommer og tar dem.

Dette skal bli en spennende høst og vinter. Selv om det er noe helt annet som tar opp 99% av tankene mine akkurat nå, lover jeg å stikke innom her innimellom. Ha en fortsatt fin høst! :)

tirsdag 10. juli 2018

Røde av kulde?

Vi har hatt den kaldeste juni noensinne (Jeg lurer på om jeg ikke har skrevet akkurat det de tre siste årene!) med temperaturer på 9-10 grader om dagen og 4-5 grader om natta. Alt har vokst sakte, men jeg har vært sta og insistert på å ha blomster ute siden mai.

Samtidig som det har vært kjølig, har vi hatt midnattsol. Jeg vet ikke om det er det ene eller det andre som er grunnen, men i år har uvanlig mange blomster ute skiftet farge. Det er vanlig at ildtopper skifter farge etter lyset og hortensia etter jordkvaliteten, men i år har nesten alt skiftet farge etter å blitt satt ut i hagen her.



Begge disse var opprinnelig gule Bidens. Den som har blitt helt rød, hadde en rød flekk i midten. Den andre var helt gul. Dette var noe av det aller første jeg satte ut, for at de vårtrøtte humlene skulle få noe å spise.



Hortensiaen var blålilla da den kom i hus i mai. Nå har denne vært veldig sterk og holdbar til hortensia å være. Den har overlevd nattetemperaturer ned mot to grader uten å ta skade, fordi jeg har vært for sløv til å ta den inn. Den kommer med nye skudd og knopper, men alt er rosa nå.

Rosen kom med guloransje blomster og knopper. Jeg vet ikke sortsnavnet, den ble kjøpt som potterose. Det første settet med knopper råtnet bort i regnet. Nå som den har kommet tilbake er den knall rosa. Nydelig rose, men hadde jeg visst at den kom til å bli rosa, ville jeg ikke plantet den mellom en rosa stjerneskjerm og en rosa nellik.


Denne ildtoppen kjøpte jeg til påske. Da var den helt gul, med spesielt store, fylte blomster som jeg ikke klarte å stå imot. I mai ble den satt ut. Nå blomstrer den på nytt, i oransje og rødt.

Nå lurer jeg veldig på om det er kulden, lyset, eller en kombinasjon av de to som får så mange forskjellige blomster til å skifte farge mot rødt. Jeg ser også at ingen stauder har skiftet farge, bare potteplanter som har stått inne før jeg kjøpte dem. Kanskje er det den brå overgangen som har skylda?

torsdag 10. mai 2018

Palmer i mørketida

Palmer har blitt populære potteplanter. Det er lett å forstå, palmer kan bli store og gir et kraftig inntrykk. De fleste av oss forbinder palmer med varmere strøk, og derfor er det lett å tro at de trives inne i ei varm stue. Jeg har blitt spurt om å skrive om palmer i stua av en leser her.

Der det vokser palmer ute, er det ikke like stor forskjell på årstidene som det er her i Norge. Det er spesielt den lange, mørke vinteren vår som er uvant for dem. I sør er det kanskje noen få timer med sol midt på dagen om vinteren, i nord er det ikke noe sol i det hele tatt. Palmene i tropiske strøk går ikke i vinterdvale sånn som norske løvtrær, de vil helst ha lys på dagtid hele året.

Dvergpalmer kan stå ute
Et tre som vokser rett i bakken har god plass til å spre ut røttene sine og finne vann. Sånn kan palmer i varme og tørre strøk finne nok vann til å vokse seg store. I ei blomsterpotte har de ikke samme muligheten. Derfor er det viktig at de får nok vann. Jo varmere det er, jo mer vann trenger de, fordi vannet fordamper fortere fra bladene i varmen. Om vinteren har vi vanligvis på varme inne i stua. Det tørker ut lufta, så potteplantene trenger enda mer vann.

Ute i et godt klima vil en palme tilpasse seg lys, varme og fuktighet selv. Her inne trenger den litt hjelp gjennom vinteren. De palmene som selges i potter i Norge kan deles inn i to grupper: hardføre palmer, som kan stå ute, og tropiske palmer, som trives best inne.

De mest vanlige "hardføre" palmene er kanaridaddelpalme (Phoenix) og dvergpalme (Chamaerops). Disse tåler enkelte frostnetter ned til -10. Nå om sommeren vil de trives aller best ute, disse palmene elsker sol! Dette er palmer som vokser vilt i f.eks. Italia og på Kanariøyene. Her er det varmt og tørt om sommeren, og mildt og fuktig om vinteren. Mørketid har de derimot ikke.

Derfor må disse palmene overvintres inne på et lyst sted, der varmen helst ikke står på. De tåler at det blir litt kaldt. Jo kaldere de får stå, jo mindre lys og varme vil de trenge. En kjeller med vindu, kjølig gang, soverom med vindu eller lignende passer godt. Så kan de få bo ute igjen når det blir frostfritt.

Tropiske palmer må stå inne
Typiske tropiske palmer er kentiapalme (Howea forsteriana) og arecapalme (Dypsis lutescens) Disse har tynnere blader, og er tilpasset fuktigere luft. Sånne palmer kan bli svidd om de står i for sterkt sollys. I vill tilstand står de gjerne i skyggen av større trær mens de er unge, og lufta i tropiske strøk er gjerne fuktigere enn vi har det inne i huset.

Det er svært viktig at tropiske palmer ikke tørker ut. Særlig unge arecapalmer dør fort av tørst. Her anbefaler jeg å løfte på potta regelmessig. Når den kjennes lett ut, må det vannes. Det er viktig at det vannes nok til at hele rota blir fuktig, ellers vil ikke røttene utvikle seg skikkelig. Større kentiapalmer har litt mer å gå på, men det er utrolig hvor mye vann de kan drikke på en varm sommerdag. Slike planter kan med fordel stå i selvvanningspotte.

Det er en grunn til at kentiapalmer er så populære som "kontorplanter" og i større offentlige bygninger. Det vil helst ha like forhold året rundt. På slike steder er det vanligvis godt lys i taket, som står på hver dag på dagtid. Det er klimaanlegg der, så temperaturen og luftfuktigheten er den samme hver dag.

Inne i stua vil en stor palme trives best på gulvet rett ved et vindu. Blir det veldig sterk og varm sol, bør den stå et stykke unna vinduet for å ikke bli svidd. Om vinteren er det omvendt, da bør den få alt det dagslyset som er. Tynne palmeblader er ikke glade i tørr luft, så den bør ikke stå rett ved ei varmepumpe eller en varmeovn. Alle palmer elsker å bli dusjet.

Brune flekker på bladene kommer vanligvis av for tørr luft eller for sterk sol. Gule blader kan komme av for lite lys. For lite lys vil også gjøre det vanskelig for planten å drikke opp vannet, så jorda blir sur og råtten. Dette gjelder for alle typer palmer, også for Yucca og Dracaena, som ikke hører til palmefamilien. Det er også typisk at bladene faller av, nedenfra og opp, om de ikke får nok lys.

En palme som trives kan bli stor og flott! Etter hvert vil de nederste bladene falle av og danne en trestamme. Det er helt normalt! Så lenge det kommer nye, lysegrønne blader i midten av planten, har den det bra.