onsdag 16. august 2017

Hvorfor selger ingen stemor nå?

Det er ingen hemmelighet at jeg er spesielt glad i stemor. Det er få andre blomster som tåler kulde like godt, og her oppe i nord blir nettene fort kalde når høsten kommer. Stemor er vanligvis det aller første jeg planter ut, allerede i april får de stå ute på trappa og lyse opp. Det er jo nesten bare de som ikke fryser ihjel om jeg glemmer å ta dem inn.

De er veldig flinke til å så seg, og de som spirer etter at snøen forsvinner blomstrer vanligvis nå i august. Det passer godt, fordi de som har stått siden våren har lagt seg flate. Vanligvis står de og blomstrer utover høsten og vinteren. De siste årene har jeg hatt blomstrende stemor ute på julaften!

I mange andre land selger hagesentrene stemor om høsten, for at de skal blomstre gjennom vinteren. Jeg skulle ønske at vi kunne gjort det her også. Spesielt de småblomstrete har god sjanse for å overleve en vanlig snørik, mild vinter her ute ved kysten.

Neste år kommer jeg til å så noen på vanlig måte i såpotter i mai, og behandle dem som alt det andre som skal plantes ut. Da er de sikkert ferdig til utplanting i juli, og så skal de få stå og blomstre utover høsten. Frø er det iallfall ikke noe problem å få tak i her. En annen sak er at jeg skulle ønske at butikkene solgte frø hele året. Det er jo ikke alt som absolutt trenger å bli sådd til en spesiell tid!

torsdag 10. august 2017

Roseportretter

Roseblomstringen kom seint i år, men dette var virkelig verdt å vente på. Disse bildene har jeg tatt i hagen til foreldrene mine. De har stor plass og god tid, mens jeg ikke kan påstå at jeg har noen av delene. De fleste av disse rosene er gamle og har gått i arv fra beste- og oldeforeldrene mine. Noen av dem har spredd seg noe voldsomt med rotskudd. Hva de heter, er jeg ikke sikker på. Den første mener de er Rosa hollandica. og den tredje er mest sannsynlig Rosa rugosa 'Hansa'. Nr. 2 er kjøpt på et hagesenter, men var merket feil. 






søndag 6. august 2017

Om selsnepe og tyrihjelm

Det har blitt spredd rundt på Facebook i sommer flere advarsler om planten selsnepe, og hvor giftig den er. Dette har spredd skrekk, da det fra noen av disse postene kan høres ut som om den dødelige planten vokser i hver hage og hver veikant. Jeg får stadig spørsmålet "Er dette selsnepe?" om alt fra hundekjeks til skvallerkål.

Ikke selsnepe, men en skjermplante.
Nå er det helt rett å advare mot selsnepe. Giften kan drepe på minutter, og det finnes ikke motgift mot den! Giften i selsnepe overbelaster nervesystemet så dyr eller mennesker som spiser den får kramper og dør. Det det ikke står noe om er hvor den vokser.

Både selsnepe og de fleste andre dødelig giftige skjermplantene vokser på våte steder: i myrer, i vannkanten, ved bekker, grøfter, eller der det har stått vann i jorda en gang i løpet av året. Rota løsner lett og flyter opp, og kan drive med vannet et godt stykke. Når den da blir skylt i land kan den ligne på ei nepe eller en pastinakk.

Her i Norge finnes denne planten på Østlandet og opp i dalene, noen steder på Vestlandet, noen steder på kysten av Trøndelag, og ett sted i Finnmark. I Nordland der jeg bor finnes den ikke, derfor har jeg ikke bilde av den.

Det er uansett lurt å la skjermplanter stå i fred. Mange av dem er giftige, og det er vanskelig å se forskjell på artene, mens det er lett å se hva som er skjermplanter. Bare et par arter inneholder nervegift, men f.eks. tromsøpalmer kan gi brannskader.

Tyrihjelm
Tyrihjelm er en langt vanligere plante, og det virker som om det er mindre kjent hvor giftig den er. En dødelig dose kan være så lite som 2 gram! Giften i tyrihjelm virker ved å lamme nervesystemet, så det blir umulig å puste. Jeg har hørt en historie, jeg vet ikke hvor sann den er, om en gartner i England som døde etter å hadde luket tyrihjelm i en hage. Giften kan trenge gjennom huden!

Tyrihjelm vokser vanligvis sammen med andre høye villblomster som hundekjeks, mjødurt, vendelrot og store bregner. Den hører naturlig til i skogkanten, men kan sprette opp i hvilken som helst veikant eller hage, særlig der det er skog i nærheten. Den har også to slektninger, storhjelm og prakthjelm, som er vanlige stauder i hager. De har bredere blomster og mindre, blankere blader, men samme gift.

Det påstås på et par nettsider at det går an å bruke tyrihjelm mot myggstikk. Det vil jeg sterkt advare mot. Denne planten er livsfarlig, og giften kan som sagt gå gjennom huden.

Uansett, om et menneske eller et dyr har fått i seg noe som kan være giftig: Ikke spør meg eller andre hobbynettsider. Kontakt legevakt, eller Giftinformasjonen. Har noen fått i seg tyrihjelm eller selsnepe, ring 113!

lørdag 5. august 2017

Opplevelser i botanisk hage i Tromsø

Vi har vært på ferie de siste to ukene, og et av stedene vi besøkte var Tromsø. Jeg har hørt mye om den botaniske hagen der, så den måtte bare besøkes. Vi var der i nesten en hel dag.

De fleste samlingene i denne hagen er fjellplanter eller arktiske planter. For at de skal få et mest mulig naturlig miljø å vokse i, er de plantet i bergsprekker, i grus mellom berg, og de har fått med seg mose og lav å vokse i så de skal føle seg mest mulig hjemme. Derfor ser hele hagen litt fjellaktig ut på avstand.



Mange planter har fått lov å spre seg, eller har blitt plantet på mange forskjellige steder for å lyse opp når det ikke er noe annet som blomstrer. Det var sibirvalmuer overalt. Vanligvis er de jo enten gule, oransje eller hvite, men her var det mange flere fargenyanser. Ballblom, en gammel favoritt, stakk opp her og der i forskjellige gulfarger, men mest imponerende var teppet av augustprimula. Jeg fikk inntrykk av at hagen nærmest har sin egen stamme av dem. De sår seg og sprer seg, og kommer ut i alle slags farger fra hvitt til gult til rødt og lilla.



Det meste var organisert etter hvor det kommer fra, men det er også noen samlinger som går på familie. Her fant jeg den vakreste peonen jeg noen gang hadde sett. Den var merket som P.lactiflora 'Cytherea', men det må jo være feil. Det er en slags silkepeon, men navnet er ukjent. Ved siden sto en gul peon. Den hadde heller ikke navneskilt.



Jeg falt også helt for en etasjeprimula fra Kina, Primula aurantiaca. Oransjefargen på den er umulig å gjengi på et bilde. Jeg har postet noen ganger før om hvor overjordisk vakker jeg syns kinesisk ballblom er. Her i Tromsø fant jeg en russisk slektning som var nesten enda mer perfekt.




Det var så mye rart i den hagen at det ville tatt meg hele dagen og hundrevis av bilder å beskrive alt. Her er en raring på slutten. Denne hadde spredd seg vilt i ei samling med fjellplanter fra Sør-Amerika. Vi kunne ikke finne noe skilt på den, men det ser ut til å være en Campanula av noe slag. Kjenner noen denne?


fredag 14. juli 2017

Det er ikke for seint å så

Jeg har nettopp vært en runde på parsellen og sett over. Det første som slo meg var enorme mengder med vassarve. Jeg har sikkert tatt bort ca. 100 kg vassarve og kasta i komposten. Heldigvis råtner sånt fort. Utrolig hvor fort ugresset kan vokse på ei uke!

Dessverre har også en del bladgrønnsaker begynt å strekke seg mot himmelen. Kan det være alt regnet, det kjølige været eller (mangelen på) midnattsol som har gjort det? Kanskje tror alle plantene at det rett og slett er høst? Spinat og ruccola er meterhøye og de reddikene som ikke er spist opp enda har sprukket. Til og med noe av salaten har fått stamme!

Vi har forsynt oss rikelig, og funnet ut at det greieste er rett og slett å så nytt. Sånne grønnsaker smaker jo best når de er helt unge. Det tar jo bare en måned fra reddiken spirer til den er klar. Da blir de jo akkurat passe store når vi er ferdig med ferien.

Bitte små bladgrønnsaker har blitt utrolig populært på restauranter. Det smaker jo så godt, og er så lett å dyrke. Jeg vil heller spise babygrønt enn å se alt gå i stokk en sånn sommer.

Uff.