tirsdag 18. september 2018

Det skjer mye...

Jeg har ikke vært særlig aktiv her i sommer. Det har ei grunn: det har vært noen måneder helt utenom det vanlige. I august ble vi foreldre til en nydelig liten gutt. Han tar så å si alt vi har av tid og oppmerksomhet, og akkurat sånn skal det jo være også. Men akkurat nå sover han.

Hagen har mer eller mindre grodd over. Nå får vi se akkurat hvor store stjerneskjermer, astilber og ikke minst mynte kan bli om de får stå helt i fred. Sånn som det har sådd seg, er jeg redd for at vi har et utrolig opprydningsarbeid foran oss til neste år. Vi har ikke en gang fått inn alle bærene fra buskene, iallfall ikke på parsellen! I går spurte en nabo om de kunne få solbær, hun hadde sett at de var godt modne. Jeg ble glad. De skal bare plukke alt.

De fleste grønnsakene døde av varme og tørke. Etter å ha ligget på 10 grader i nesten hele sommer, ble det plutselig nærmere 30 på slutten. Akkurat da jeg hadde blitt så stor og tung at det var umulig å få gjort noe. Vi valgte å dra på ferie så fort som permisjonen min startet, og det angrer vi ikke på. Men alt var svidd da vi kom tilbake.

Rett før den lille kom til verden, ble jeg kontaktet av et nystartet firma med gratis prøver på organisk gjødsel. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått prøvd ut alt enda, men resultatet kommer etter hvert. Pakken kom mens jeg lå på barsel. Mannen min var ivrig og spurte om han kunne åpne den. "Ja" sa jeg, "det er organisk gjødsel". "Æsj!!" kom det tilbake etter at han hadde sett inni. "Jeg sa jo at det var gjødsel..." Pakken inneholdt avføring fra insekter. Jeg tviler ikke på at det er god gjødsel. Som all annen naturgjødsel, vil jeg helst se virkningen over lenger tid før jeg skriver noe.. Det er jo der den har en fordel, det gir jo næring til gode bakterier i jorda.


Nå som hverdagen begynner å få et slags mønster igjen, går det an å kommer seg litt ut. Det ser ut som om i år er et uvanlig godt år for sopp. Denne tua med parasollsopp kommer det vanligvis opp 2-3 sopper fra om gangen. I år var det nærmere tjue. Jeg tok med meg 6 stk hjem. Tre av dem var markspiste, men det var fremdeles rikelig til kveldsmat. Hele området var full av granmatrisker også, men de var også helt gjennomhullet. Sånn blir det når høsten er så varm.

Selv om det er godt vær nå, er bærene seine. Bringebærene er på sitt fineste akkurat nå. Håper vi får plukket litt før frosten plutselig kommer og tar dem.

Dette skal bli en spennende høst og vinter. Selv om det er noe helt annet som tar opp 99% av tankene mine akkurat nå, lover jeg å stikke innom her innimellom. Ha en fortsatt fin høst! :)

tirsdag 10. juli 2018

Røde av kulde?

Vi har hatt den kaldeste juni noensinne (Jeg lurer på om jeg ikke har skrevet akkurat det de tre siste årene!) med temperaturer på 9-10 grader om dagen og 4-5 grader om natta. Alt har vokst sakte, men jeg har vært sta og insistert på å ha blomster ute siden mai.

Samtidig som det har vært kjølig, har vi hatt midnattsol. Jeg vet ikke om det er det ene eller det andre som er grunnen, men i år har uvanlig mange blomster ute skiftet farge. Det er vanlig at ildtopper skifter farge etter lyset og hortensia etter jordkvaliteten, men i år har nesten alt skiftet farge etter å blitt satt ut i hagen her.



Begge disse var opprinnelig gule Bidens. Den som har blitt helt rød, hadde en rød flekk i midten. Den andre var helt gul. Dette var noe av det aller første jeg satte ut, for at de vårtrøtte humlene skulle få noe å spise.



Hortensiaen var blålilla da den kom i hus i mai. Nå har denne vært veldig sterk og holdbar til hortensia å være. Den har overlevd nattetemperaturer ned mot to grader uten å ta skade, fordi jeg har vært for sløv til å ta den inn. Den kommer med nye skudd og knopper, men alt er rosa nå.

Rosen kom med guloransje blomster og knopper. Jeg vet ikke sortsnavnet, den ble kjøpt som potterose. Det første settet med knopper råtnet bort i regnet. Nå som den har kommet tilbake er den knall rosa. Nydelig rose, men hadde jeg visst at den kom til å bli rosa, ville jeg ikke plantet den mellom en rosa stjerneskjerm og en rosa nellik.


Denne ildtoppen kjøpte jeg til påske. Da var den helt gul, med spesielt store, fylte blomster som jeg ikke klarte å stå imot. I mai ble den satt ut. Nå blomstrer den på nytt, i oransje og rødt.

Nå lurer jeg veldig på om det er kulden, lyset, eller en kombinasjon av de to som får så mange forskjellige blomster til å skifte farge mot rødt. Jeg ser også at ingen stauder har skiftet farge, bare potteplanter som har stått inne før jeg kjøpte dem. Kanskje er det den brå overgangen som har skylda?

torsdag 10. mai 2018

Palmer i mørketida

Palmer har blitt populære potteplanter. Det er lett å forstå, palmer kan bli store og gir et kraftig inntrykk. De fleste av oss forbinder palmer med varmere strøk, og derfor er det lett å tro at de trives inne i ei varm stue. Jeg har blitt spurt om å skrive om palmer i stua av en leser her.

Der det vokser palmer ute, er det ikke like stor forskjell på årstidene som det er her i Norge. Det er spesielt den lange, mørke vinteren vår som er uvant for dem. I sør er det kanskje noen få timer med sol midt på dagen om vinteren, i nord er det ikke noe sol i det hele tatt. Palmene i tropiske strøk går ikke i vinterdvale sånn som norske løvtrær, de vil helst ha lys på dagtid hele året.

Dvergpalmer kan stå ute
Et tre som vokser rett i bakken har god plass til å spre ut røttene sine og finne vann. Sånn kan palmer i varme og tørre strøk finne nok vann til å vokse seg store. I ei blomsterpotte har de ikke samme muligheten. Derfor er det viktig at de får nok vann. Jo varmere det er, jo mer vann trenger de, fordi vannet fordamper fortere fra bladene i varmen. Om vinteren har vi vanligvis på varme inne i stua. Det tørker ut lufta, så potteplantene trenger enda mer vann.

Ute i et godt klima vil en palme tilpasse seg lys, varme og fuktighet selv. Her inne trenger den litt hjelp gjennom vinteren. De palmene som selges i potter i Norge kan deles inn i to grupper: hardføre palmer, som kan stå ute, og tropiske palmer, som trives best inne.

De mest vanlige "hardføre" palmene er kanaridaddelpalme (Phoenix) og dvergpalme (Chamaerops). Disse tåler enkelte frostnetter ned til -10. Nå om sommeren vil de trives aller best ute, disse palmene elsker sol! Dette er palmer som vokser vilt i f.eks. Italia og på Kanariøyene. Her er det varmt og tørt om sommeren, og mildt og fuktig om vinteren. Mørketid har de derimot ikke.

Derfor må disse palmene overvintres inne på et lyst sted, der varmen helst ikke står på. De tåler at det blir litt kaldt. Jo kaldere de får stå, jo mindre lys og varme vil de trenge. En kjeller med vindu, kjølig gang, soverom med vindu eller lignende passer godt. Så kan de få bo ute igjen når det blir frostfritt.

Tropiske palmer må stå inne
Typiske tropiske palmer er kentiapalme (Howea forsteriana) og arecapalme (Dypsis lutescens) Disse har tynnere blader, og er tilpasset fuktigere luft. Sånne palmer kan bli svidd om de står i for sterkt sollys. I vill tilstand står de gjerne i skyggen av større trær mens de er unge, og lufta i tropiske strøk er gjerne fuktigere enn vi har det inne i huset.

Det er svært viktig at tropiske palmer ikke tørker ut. Særlig unge arecapalmer dør fort av tørst. Her anbefaler jeg å løfte på potta regelmessig. Når den kjennes lett ut, må det vannes. Det er viktig at det vannes nok til at hele rota blir fuktig, ellers vil ikke røttene utvikle seg skikkelig. Større kentiapalmer har litt mer å gå på, men det er utrolig hvor mye vann de kan drikke på en varm sommerdag. Slike planter kan med fordel stå i selvvanningspotte.

Det er en grunn til at kentiapalmer er så populære som "kontorplanter" og i større offentlige bygninger. Det vil helst ha like forhold året rundt. På slike steder er det vanligvis godt lys i taket, som står på hver dag på dagtid. Det er klimaanlegg der, så temperaturen og luftfuktigheten er den samme hver dag.

Inne i stua vil en stor palme trives best på gulvet rett ved et vindu. Blir det veldig sterk og varm sol, bør den stå et stykke unna vinduet for å ikke bli svidd. Om vinteren er det omvendt, da bør den få alt det dagslyset som er. Tynne palmeblader er ikke glade i tørr luft, så den bør ikke stå rett ved ei varmepumpe eller en varmeovn. Alle palmer elsker å bli dusjet.

Brune flekker på bladene kommer vanligvis av for tørr luft eller for sterk sol. Gule blader kan komme av for lite lys. For lite lys vil også gjøre det vanskelig for planten å drikke opp vannet, så jorda blir sur og råtten. Dette gjelder for alle typer palmer, også for Yucca og Dracaena, som ikke hører til palmefamilien. Det er også typisk at bladene faller av, nedenfra og opp, om de ikke får nok lys.

En palme som trives kan bli stor og flott! Etter hvert vil de nederste bladene falle av og danne en trestamme. Det er helt normalt! Så lenge det kommer nye, lysegrønne blader i midten av planten, har den det bra.

søndag 22. april 2018

Drivhuset er oppe!

Sånn som tomta er der vi bor, er det ikke mulig å sette opp et tradisjonelt drivhus. De må jo ha et par kvadratmeter med forholdsvis flat bakke. Det har ikke vi. Det eneste flate er området mellom gangveien og husveggen, og det er der vi har så å si alt.

Dette drivhuset kom vi over på Rusta. Det er aller enkleste sort: PVC uten noen form for isolering eller oppvarming. Jeg målte, og fant ut at det passet akkurat inn mellom plantetrappa og vinduet. (Trappa er halvveis gravd ned for å ikke blåse over ende, så den er ikke så grei å flytte på) Dette er også langt nok unna der kommunen holder på å grave at det er lite sannsynlig at de kommer borti det med noe utstyr.

Ellers spirer det diverse løker overalt. Jeg husker ikke helt hva jeg satte ned i fjor høst, eller hvor. Et par stemor har til og med overlevd vinteren under snøen. Nå har de grønne blader! Det skal bli spennende å se hva slags farge det er på dem, de som overvintrer er vanligvis sånne som har sådd seg selv.

Jeg vet at resten ser forferdelig rotete ut. Snøen forsvant her i løpet av helga, så jeg har ikke fått ryddet opp noe særlig. Nå skal alle de pottene tømmes, fylles med ny jord, og såes eller plantes i. Jeg gleder meg skikkelig til det arbeidet!


onsdag 18. april 2018

Den store tujadøden

Vi har hatt en uvanlig lang og uvanlig kald vinter i år. Det aller meste av snøen kom rundt og etter påske. Her i Bodø har vi hatt mindre enn halvparten av normal nedbør fra januar til mars. I februar var det ikke registrert nedbør i det hele tatt. Samtidig har det vært kaldt. I februar og mars hadde vi to uker rundt -10.

Jeg har aldri før sett så mange døde vintergrønne trær som denne våren. Til og med ville furutrær har blitt brune, men spesielt hardt har det gått utover tuja. Her i byen ser det ut som få tujaer har overlevd. Tujaen på bildet har stått i ei stor potte ute, siden august i fjor. De få som er grønne står uten unntak plantet godt ned i bakken.

I går så jeg noe pussig. Et ganske nytt borettslag har plantet tujahekk på langs foran alle terrassene. Så å si alle var tørre og brune, unntatt de som sto foran en bestemt leilighet. De var grønne. De som bor der må ha gjort noe lurt.

Skaden skjer når sola kommer tilbake etter vinteren, mens det enda er tele i jorda. I år har vi hatt mye og dyp tele, og mye sol. Sola vekker de nye skuddene, men de får ikke vann når jorda rundt røttene er frosset. Da dør skuddene av tørke. Et gammelt tre som står i dyp jord kan nå langt nok ned til å klare seg. I ei grunn potte er det ingen sjanse.

Det er to måter en kan unngå dette på. Noen sverger til å vanne trær om vinteren etter at sola kommer. Det hjelper sikkert, men jeg syns det høres litt stressende ut. Blir det kaldt nok, kan potta til og med sprekke om det vannes i den. Da syns jeg det er greiere å skjerme dem for sola. Små busker i potter kan flyttes for eksempel inn i garasjen eller under en terrasse e.l. Større busker og trær kan pakkes inn med strie eller duk.

Hadde det vært bare litt brunt hadde det gått an å klippe det bort. Denne er jeg redd for at vi må bytte ut. Kanskje en kjeglegran eller noe sånt ville vært mer hardført...men de er også brune i nabohagene.