tirsdag 20. november 2018

Nye funn om plantelys

Grantre av LED-lys i Bodø sentrumVi har lange, mørke vintre i Norge. Dette skrives i november, i Nordland. Sola har gått ned for vinteren, men snøen har ikke lagt seg enda. Det er sannsynligvis ikke noen tid på året som er mørkere enn det er nå.

Det er vanskelig å gi plantene nok lys nå. Dagslyset er begrenset til tre-fire timer midt på dagen, og når det regner, er lyset grått og svakt. Vi mennesker tenner lamper. Øynene våre ser godt i det gulaktige lampelyset. Plantene våre, derimot, vil helst ha et helt annet lys.

Det grønne klorofyllet i bladene klarer ikke å utnytte grønt og gult lys så godt, har vi lært. Grønt lys blir reflektert, mens rødt og blått lys blir brukt opp. Derfor er lyset i drivhus vanligvis oransje med litt blåskjær, eller i nyere tid rosa. Rosa lys er så effektivt at plantene ser nesten svarte ut under det. Alt blir brukt.

Jeg har tenkt litt på å skaffe meg et sånt rosa plantelys til å bruke i minidrivhuset. Jeg har bladd gjennom forskjellige nettbutikker som selger elektronikk, på jakt etter det billigste, mest effektive lyset. Det er en jungel der ute. Forskjellige kilder anbefaler vilt forskjellige lysstyrker til innedyrking. For minidrivhuset mitt, anbefales det fra 600 til over 3000 lumen! Jeg går sterkt ut ifra at det inkluderer dagslyset som allerede kommer inn. Å ha ei rosa lampe på 3000 lumen i et hjørne av stua ville vært mildt sagt irriterende. (Det er fire ganger så sterkt lys som i en vanlig spot)

Under jakta kom jeg over denne artikkelen i Washington Post, om hvordan LED-lys i drivhus gjør det mulig å dyrke lokalprodusert mat hele året på et lite areal. LED-lampene avgir så lite varme at det er mulig å dyrke i flere etasjer inne i drivhuset, noe som gir en stor fordel i byområder der eiendomsprisene er høye.

Her står det også om forsøk som er gjort ved universitetet i Michigan. Forskerne har dyrket salat under lys med forskjellige farger. Det viste seg at det aller mest effektive plantelyset var en blanding av rødt og grønt! Det vanlige, rosa lyset ga mindre salathoder enn det rødgrønne. Fargen var derimot sterkere. Det som slår meg med bildene fra forsøket, er hvordan fargen på salathodene forandrer seg i takt med fargen på lyset. Sånn enkelt kan jeg si at rødt lys gir røde blader, grønt lys gir grønne blader og rosa lys gir lilla blader. Da forskerne la til mørkerødt, nesten infrarødt lys til det røde, kom grønnfargen fram igjen.

Jeg tror ikke det er så enkelt for alle slags planter. Salat vokser fort, og spises etter kort tid. Andre forsøk gjort ved det samme universitetet har vist at noen planter trenger det blå lyset for å utvikle skikkelig farge på bladene, og ikke minst alle næringsstoffene. Salaten som fikk blått lys, inneholdt mer vitaminer.

Spirer under blått lys viser farger på bladene
I artikkelen kommer det også fram at gartnere i Nederland eksperimenterer med forskjellige farger på lyset for å få plantene til å blomstre tidligere og bli mer kompakte. Jeg har lagt merke til at fargen på noen snittblomster, for eksempel roser, kan variere med årstiden. Det er mer rødskjær i fargen midt på sommeren når sola er sterkest. Det begynner å komme fram at LED-lys kan faktisk være enda mer effektivt enn dagslys for noen planter, fordi det går an å stille inn fargen til akkurat det som passer best, uten at det blir for varmt i drivhuset.

Det finnes tabeller for gartnere, som viser hvilken temperatur som er best for spiring, bladvekst og blomstring. Kanskje vil vi snart se tabeller for lysfarge også. Jeg er fristet til å legge inn en stripe med RGB-LED i drivhuset og se selv.

mandag 5. november 2018

FFF: Skogstorkenebb med høstfarger

Rett før snøen kom, gikk jeg en tur i skogen. Timingen var perfekt. Vi hadde hatt ei frostnatt, og det var like før den første høststormen skulle rive alle bladene av trærne. Skogen lyste i gult, oransje, rødt og lilla. Til og med rosebuskene langs veien hadde høstfarger på bladene. 
Det som virkelig fikk meg til å stoppe opp var dette. En helt vanlig skogstorkenebb, med de mest fantastiske høstfargene. Den sto virkelig og lyste.

Derfor er det ikke en blomst på denne ukas FFF. Det er et blad, men i mine øyne er det minst like vakkert.


Skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) blad med høstfarger


Dette innlegget er en del av Floral Friday Fotos.


mandag 29. oktober 2018

Å flytte inn om vinteren

Mange av de mest populære uteplantene våre er egentlig flerårige, men tåler ikke den lange norske vinteren. Noen av dem tåler ikke frost i det hele tatt. Slike planter kan få et langt liv om de får tilbringe vinteren inne.

Den første planten jeg fikk lov å stelle som barn, var en rosa pelargonium. Bestemor lærte meg hvordan jeg skulle ta den inn på høsten, klippe av blomstene, og sette den i kjelleren. Hun hadde ei kjellerbod full av pelargonium. De ble bleike og stygge gjennom vinteren. Rundt påske gikk vi ned og henta dem opp, klipte dem ned, og satte dem i vinduet. Mange av plantene hennes var tiår gamle. Mamma hadde palmer og appelsintrær. Ingen trodde hun kom til å få til daddelpalme i Norge, men den trivdes godt i den kjølige gangen mens det var kaldt ute.

Trikset. har jeg etter hvert forstått, er å gi plantene forhold som minner mest mulig om vinteren der de stammer fra. For noen vil det si temperaturer rundt frysepunktet, mens andre helst vil ha 10 grader og regn.

Pelargonium (og her mener jeg zonale) er forholdsvis enkle å overvintre. De bryr seg ikke så mye om det er lyst eller mørkt, bare det er kjølig nok til at veksten mer eller mindre stopper opp. Litt strekker de seg, og derfor må de også ha bittelitt vann. Det kan vært lurt å la de få venne seg gradvis til innelivet ved å sette dem i en gang e.l. På samme måte er det lurt å ta dem inn om natta de første dagene de står ute. Her i nord setter vi vanligvis pelargonium i et kjølig vindu etter at de er tatt opp, så de får vokst litt før den korte sesongen begynner. De fleste setter dem ut i begynnelsen av mai.

Nå finnes det svært mange forskjellige sorter pelargonium, og det er mange som driver med dette og vet mye mer enn meg. Flere blogger og sider handler bare om pelargonium, og det er mye god informasjon å finne der ute!

Hortensia har det best inne om vinteren, om det ikke er snakk om en hagehortensia. De tåler litt kulde, og trenger ikke inn før frosten kommer. Det er ingen krise om det kommer litt kald luft på bladene, men om jorda fryser, dør de. Hortensia trives best i en kald kjeller, rett og slett i kjøleskapstemperatur. Blir det kaldt nok, trenger den ikke vann, men kommer det ut blader, må den ha vann og lys.

Georginer, gladioler og knollbegonia overvintres på samme måte som poteter. Opp av jorda, og lagres tørt, mørkt og kjølig. En gammeldags uinnredet kjeller er perfekt. Jeg har dem i fruktkasser fra matbutikken, med litt avispapir rundt. Disse knollene har godt av å plantes i potter inne, og få spire litt før de settes ut. Er det blomster på dem når det er meldt frost, holder både gladioler og georginer seg fine i vase.

Palmer, oliventrær, sitrustrær og andre middelhavsplanter vil helst ha rundt 10 grader om vinteren. I gamle dager var det akkurat sånn i gangene og soveromsvinduene. I mer moderne hus blir det nok litt for varmt. Da må slike planter få vann og alt lyset de kan få gjennom vinteren. Det er helt normalt at det faller noen blader av f.eks. fikentrær, men faller alle bladene av er det et tegn på at noe er galt. Vanligvis har treet fått for lite vann.

Jeg fikk nettopp vite av en anonym kommentator at det går an å overvintre løvemunn. Det hadde jeg ikke tenkt på før. Løvemunn er ikke den eneste sommerblomsten som egentlig er flerårig. Margeritter, spanske margeritter, og sikkert mange andre er stauder i varmere land. Her er det rom for mange forsøk. Jeg kjenner noen som klarte å ta vare på en tøffelblomst i ni år, ved å hele tiden klippe den ned. Den skal egentlig være ettårig.

tirsdag 18. september 2018

Det skjer mye...

Jeg har ikke vært særlig aktiv her i sommer. Det har ei grunn: det har vært noen måneder helt utenom det vanlige. I august ble vi foreldre til en nydelig liten gutt. Han tar så å si alt vi har av tid og oppmerksomhet, og akkurat sånn skal det jo være også. Men akkurat nå sover han.

Hagen har mer eller mindre grodd over. Nå får vi se akkurat hvor store stjerneskjermer, astilber og ikke minst mynte kan bli om de får stå helt i fred. Sånn som det har sådd seg, er jeg redd for at vi har et utrolig opprydningsarbeid foran oss til neste år. Vi har ikke en gang fått inn alle bærene fra buskene, iallfall ikke på parsellen! I går spurte en nabo om de kunne få solbær, hun hadde sett at de var godt modne. Jeg ble glad. De skal bare plukke alt.

De fleste grønnsakene døde av varme og tørke. Etter å ha ligget på 10 grader i nesten hele sommer, ble det plutselig nærmere 30 på slutten. Akkurat da jeg hadde blitt så stor og tung at det var umulig å få gjort noe. Vi valgte å dra på ferie så fort som permisjonen min startet, og det angrer vi ikke på. Men alt var svidd da vi kom tilbake.

Rett før den lille kom til verden, ble jeg kontaktet av et nystartet firma med gratis prøver på organisk gjødsel. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått prøvd ut alt enda, men resultatet kommer etter hvert. Pakken kom mens jeg lå på barsel. Mannen min var ivrig og spurte om han kunne åpne den. "Ja" sa jeg, "det er organisk gjødsel". "Æsj!!" kom det tilbake etter at han hadde sett inni. "Jeg sa jo at det var gjødsel..." Pakken inneholdt avføring fra insekter. Jeg tviler ikke på at det er god gjødsel. Som all annen naturgjødsel, vil jeg helst se virkningen over lenger tid før jeg skriver noe.. Det er jo der den har en fordel, det gir jo næring til gode bakterier i jorda.


Nå som hverdagen begynner å få et slags mønster igjen, går det an å kommer seg litt ut. Det ser ut som om i år er et uvanlig godt år for sopp. Denne tua med parasollsopp kommer det vanligvis opp 2-3 sopper fra om gangen. I år var det nærmere tjue. Jeg tok med meg 6 stk hjem. Tre av dem var markspiste, men det var fremdeles rikelig til kveldsmat. Hele området var full av granmatrisker også, men de var også helt gjennomhullet. Sånn blir det når høsten er så varm.

Selv om det er godt vær nå, er bærene seine. Bringebærene er på sitt fineste akkurat nå. Håper vi får plukket litt før frosten plutselig kommer og tar dem.

Dette skal bli en spennende høst og vinter. Selv om det er noe helt annet som tar opp 99% av tankene mine akkurat nå, lover jeg å stikke innom her innimellom. Ha en fortsatt fin høst! :)

tirsdag 10. juli 2018

Røde av kulde?

Vi har hatt den kaldeste juni noensinne (Jeg lurer på om jeg ikke har skrevet akkurat det de tre siste årene!) med temperaturer på 9-10 grader om dagen og 4-5 grader om natta. Alt har vokst sakte, men jeg har vært sta og insistert på å ha blomster ute siden mai.

Samtidig som det har vært kjølig, har vi hatt midnattsol. Jeg vet ikke om det er det ene eller det andre som er grunnen, men i år har uvanlig mange blomster ute skiftet farge. Det er vanlig at ildtopper skifter farge etter lyset og hortensia etter jordkvaliteten, men i år har nesten alt skiftet farge etter å blitt satt ut i hagen her.



Begge disse var opprinnelig gule Bidens. Den som har blitt helt rød, hadde en rød flekk i midten. Den andre var helt gul. Dette var noe av det aller første jeg satte ut, for at de vårtrøtte humlene skulle få noe å spise.



Hortensiaen var blålilla da den kom i hus i mai. Nå har denne vært veldig sterk og holdbar til hortensia å være. Den har overlevd nattetemperaturer ned mot to grader uten å ta skade, fordi jeg har vært for sløv til å ta den inn. Den kommer med nye skudd og knopper, men alt er rosa nå.

Rosen kom med guloransje blomster og knopper. Jeg vet ikke sortsnavnet, den ble kjøpt som potterose. Det første settet med knopper råtnet bort i regnet. Nå som den har kommet tilbake er den knall rosa. Nydelig rose, men hadde jeg visst at den kom til å bli rosa, ville jeg ikke plantet den mellom en rosa stjerneskjerm og en rosa nellik.


Denne ildtoppen kjøpte jeg til påske. Da var den helt gul, med spesielt store, fylte blomster som jeg ikke klarte å stå imot. I mai ble den satt ut. Nå blomstrer den på nytt, i oransje og rødt.

Nå lurer jeg veldig på om det er kulden, lyset, eller en kombinasjon av de to som får så mange forskjellige blomster til å skifte farge mot rødt. Jeg ser også at ingen stauder har skiftet farge, bare potteplanter som har stått inne før jeg kjøpte dem. Kanskje er det den brå overgangen som har skylda?