torsdag 22. februar 2018

Frø og sånt

Det er endelig såpass med lystimer i døgnet at jeg kan trygt begynne å så ting uten at de blir syke av lysmangel. Jeg må bare finne på noe for å holde lufta litt fuktig rundt spirene. Vi har hatt det så kaldt i år at varmen har stått på konstant for å holde det over de livsviktige 15 gradene i stua. Jeg vil ikke miste flere orkideer enn de to som frøs i hjel i høst.

I stuevinduet begynner det å bli liv nå. To Dendrobium som har stått i vinterdvale uten blader er fulle av nye skudd. Paphiopedilum har ny knopp, og til min store overraskelse er det knopper på en liten Phalaenopsis-avlegger. Den har stått i et ølglass mens den har ventet på ei skikkelig potte, og etter at det ble litt kaldt i juleferien så den mørk og sur ut i bladene ei stund. Jeg aner ikke hvilken farge den kommer til å få.

Kulda i vinter har hatt en annen, litt overraskende bivirkning. Plutselig har vi vinduskarmen full av blomstrende kaktus. Kaktus vokser vanligvis så sakte at det er rart å se hvor fort en kaktusknopp kan sprette ut! Manne min og jeg har også gitt hverandre søte små kaktuser i gave gjennom vinteren, og alle har blomstret.

Prosjektet med spirekrukkene fikk plutselig nytt liv etter at jeg fant disse frøene. Mester Grønn har plutselig fått flere forskjellige økologiske frøsorter til spiring. Jeg ble gledelig overrasket og kjøpte alle fire! Nå kan vi prøve ut spirer av brokkoli og rødbeter i små porsjoner for å finne ut om det er godt. Jeg regner med at det er det. Nå mangler jeg bare spirer som smaker løk.

Spirer skal skylles med vann to ganger om dagen, har jeg lært. Derfor skulle en regne med at lokket på spirekrukkene tåler vann. Dessverre er det rust på begge to, akkurat der nettingen sitter fast i lokket, så det er umulig å komme til med børste eller svamp. Hvordan i all verden blir jeg kvitt dette?

torsdag 25. januar 2018

Såtid...trodde jeg.

Det var en lys, fin formiddag, og jeg hadde tatt fram frøkassen fra kjellerbua, dekket til bordet med avispapir, og stablet små blomsterpotter oppå papiret. Jeg hadde rydda i akvarie-drivhuset og kasta ut det som ikke hadde overlevd vinteren Dessverre hadde ikke den fine, lilla Streptocarpusen overlevd knekken den fikk av å stå i ei altfor våt potte mens vi var på juleferie.

Så var det å hente sekken med jord...der var det visst helt tomt. Jeg har visst brukt opp all jorda i høst en gang, og glemt det helt. Alt jeg fant var en pose med tørr orkidejord.

Disse mystiske små løkene dukket opp hos meg for et par dager siden. Jeg gjettet rett på hvem som hadde lagt dem ifra seg, og at det var Oxalis. Hva slags Oxalis vet jeg ikke. Jeg hadde tenkt å plante noen nå, og noen i mars/april, for å se hvordan de spirer under forskjellige lysforhold. Nå må det nok vente til i morgen. Jeg gidder ikke å gå en halvtime hver vei i minus 5 og kuling for å kjøpe en sekk med jord.

Det kommer nok en dag i morgen også, og kanskje finner jeg noen spennende frø på veien for å kjøpe jord. Jeg er fremdeles på jakt etter en chilisort som egner seg godt inne. Vi har brukt sibirsk huspepper før, men i fjor døde alle plantene av en eller annen slags sopp, og vi fikk ikke tatt frø.


onsdag 17. januar 2018

Ferdige spirer, og ønskeliste

Ei uke tok det for bønnespirene å bli store nok til å spises. Jeg fan tut at det var for lite bønner i glassene, så jeg tømte alt over i det ene glasset og satte på en ny porsjon i det andre. Det lønte seg. Jeg har inntrykk av at et fullere glass holder bedre på vannet, så de spirer fortere og blir større. 


Spirene ble kjempegode. De smaker litt som helt ferske erter. Dette er noe helt annet enn de frosne, smakløse spirene i ferdig wokblanding. Kanskje dette går an med erter også?

Nå er det også tid for å gå gjennom frøkatalogene og finne ut hva vi skal ha i år. Det området vi har hatt parsell på skal gården vi leier av ta tilbake. Det er litt surt at flere års arbeid blir satt tilbake på den måten. På den andre siden kunne det ikke vært timet bedre, når de først skal ta den. Jeg kommer til å være høygravid i den travleste sesongen, og er usikker på om jeg ville få gjort nok. Nå trenger vi bare å flytte noen bærbusker derfra og hjem. Buskene er av en gammel sort som har gått i arv i familien, så dem vil vi gjerne beholde.

Jeg tenker på å sette opp noen kasser eller pallekarmer her ute i hagen. Det aller meste av vår side er bratt skråning som ikke kan brukes til så veldig mye, men rett utenfor stuevinduet er det enda litt plass. Der er også komposten rett ved siden av, så det blir lett å finne god jord.

Vi har blitt så godt vant til ferske, selvdyrkete grønnsaker nå at det ikke er noe jeg har lyst til å slutte med. Når jeg ser gjennom katalogene, legger jeg spesielt merke til at utvalget av bladgrønnsaker har eksplodert. Det er asiatiske salat- og kåltyper, salatsennep, karsetyper og grønnkål i mange farger. Impecta har en grønnkål med lilla nerver som ser veldig interessant ut. De har også en reddik der belgene, ikke knollene, skal spises. Kanskje det er noe for meg, jeg har vært plaget med at reddik går i stokk under midnattsola!
Koreansk mynte, fra Zimtrade, frister også. Bare den ikke tar helt over sånn som den andre mynten har gjort. Istappreddik må jeg ha. Nå ser jeg også noe som kalles Mooli, som ligner litt på istappreddik. Den må jeg også prøve.

Selvsagt må vi ha blomster også. Jeg er fristet til å rydde et område og så diverse sommerblomster rett ut. Zimtrade har en løvemunn som visstnok skal være godt egnet til det, og løvemunn var jo en hit i fjor. Får vi satt opp spalieret som stormen tok, blir det lett å dekke veggen med blomkarse og blomstererter. Bare ikke mynten klatrer fortere. Ellers sitter vi på et lite lager av valmue- og stemorfrø. I fjor var våren for kald til at det ble noe av de valmuene. Kanskje går det bedre i år...


søndag 7. januar 2018

I gang med spiring

Nå har jeg endelig fått somla meg til å begynne med bønnespirer.

Bønnespirer er noe vi gjerne spiser rå eller veldig lett stekte i wok, og vi spiser ikke bare skuddet, men også den delen av frøet som ligger igjen. Derfor er det viktig å bruke frø som ikke inneholder skadelige stoffer, og å ha god hygiene under spiringen.

Jeg har tenkt sånn at frø som er beregnet på å spises av mennesker er også trygge å spire. Frø som er beregnet på å såes, kan være behandlet med plantevernmidler. Soyabønner, for eksempel, er nesten alltid penslet med et soppdrepende middel. For å føle meg helt trygg, kjøpte jeg mungbønner i en helsekostbutikk. De har andre typer bønner og frø også, men jeg prøver mungbønner først, fordi de vet jeg er lette å få til.

Aller først må frøene vaskes. Det er lett i disse krukkene, da de har siler som holder på frøene mens vannet spyles gjennom. De må vaskes til vannet blir helt klart. Så skal de ligge i vann i flere timer for å svelle. Jeg brukte bare et par teskjeer med bønner i hver krukke, for å være sikker på at det ikke blir overfylt når de spirer. Mengden kan justeres neste gang om det blir for lite.

Når frøene har svelt opp, skal vannet helles av, krukkene snues med silen nedover, og hele greia settes mørkt. De begynner å spire etter et par dager. Mens frøene spirer, er det viktig å vaske dem med kaldt vann et par ganger om dagen, så det ikke blir bakterievekst inni krukka.


Jeg har litt lyst til å prøve spirer med litt mer smak på, for eksempel brokkoli og løk. En restaurant her i byen bruker løkspirer i maten sin, og de sier at de får dem fra en lokal gård. Jeg har ikke klart å finne sånne frø i store nok mengder til at det lønner seg å spise dem som spirer. Kanskje blir det lettere når frøsesongen begynner for fullt, det kommer allerede diverse kataloger i postkassa.


fredag 29. desember 2017

Nytt lys og nye spirer

Dagens post blir litt personlig.

Jeg har hatt det utrolig travelt i hele desember, og har ikke hatt sjanse til å skrive noe som helst her. Alt har skjedd samtidig her. Når en gjennomsnittlig dag består av å stå opp, løpe på jobb, jobbe i mange timer, løpe hjem igjen, lage mat og spise, og legge seg igjen, går tiden alt for fort. Jeg merker at jeg kanskje bet over litt mer enn jeg kunne svelge i måneden som har gått. Dagslys har jeg ikke sett et øyeblikk, og det har skjedd noe inne i kroppen min som gjør at jeg har hatt null energi til overs.

I dag har jeg endelig fri. Jeg er også syk, så det er uaktuelt å dra på jobb, uansett hvor mye det river i samvittigheten.

Jeg merker at i hodet mitt er det allerede 2018. Jeg tok meg i å si "nå i januar..." til en kunde i går. Nå som ting begynner å letne, blir det også lyst inne i hodet, og det er tusen ting jeg har lyst til å begynne med nå med en gang. Hadde det ikke vært for feber og oppkast, da.


Disse spirekrukkene fikk jeg i julegave! Noe sånt har jeg ønsket meg lenge. Jeg har lyst til å fylle dem med en gang, og se at det begynner å spire inni der. Frøkatalogen i bakgrunnen kom før jul. Jeg har bare ikke hatt tid til å se skikkelig i den før nå. Kanskje er det noe grønnsaksfrø til overs fra i fjor som kan spires inni der? Erter, for eksempel?

Jeg har lyst til å ta ned de tunge gardinene, rydde i vinduskarmen og drivhuset, og slippe dagslyset inn i stua. Da kan jeg jo likså godt rydde hele huset samtidig, også. Jeg har lenge hatt lyst til å sette inn noen hyller og noe plantelys i kjellerbua, og mannen min virker veldig interessert i å finne en løsning på det. Da må vi rydde bua, også.

Nå er det jo straks på tide å begynne med forkultivering! Vi trenger bare skikkelig lys først. Er det ikke LITT lysere i dag enn i går?



Det spørs hvordan det vil gå med den parsellen i år. Jeg kommer til å være ekstremt opptatt midt på sommeren, og jeg ser for meg at det kan bli vanskelig å få lagt ned nok arbeidstimer. Før den tiden kommer nok kroppen min til å bli ganske tung, og mannen vil nok være opptatt med oppussing. Kanskje har noen lyst til å låne den i et år.

Jeg har lyst til å skrive mye om alt mulig. Jeg har lyst til å ta masse bilder med den nesten nye telefonen, og vise dem fram her. Nå som det straks er et nytt år, er det jo ikke lenge til snøen smelter og ting begynner å titte fram! Jeg er så spent på hva som kommer til å overleve vinteren.

Godt nytt år alle sammen! Jeg ser virkelig fram til 2018. Det kommer til å bli stort.