torsdag 10. mai 2018

Palmer i mørketida

Palmer har blitt populære potteplanter. Det er lett å forstå, palmer kan bli store og gir et kraftig inntrykk. De fleste av oss forbinder palmer med varmere strøk, og derfor er det lett å tro at de trives inne i ei varm stue. Jeg har blitt spurt om å skrive om palmer i stua av en leser her.

Der det vokser palmer ute, er det ikke like stor forskjell på årstidene som det er her i Norge. Det er spesielt den lange, mørke vinteren vår som er uvant for dem. I sør er det kanskje noen få timer med sol midt på dagen om vinteren, i nord er det ikke noe sol i det hele tatt. Palmene i tropiske strøk går ikke i vinterdvale sånn som norske løvtrær, de vil helst ha lys på dagtid hele året.

Dvergpalmer kan stå ute
Et tre som vokser rett i bakken har god plass til å spre ut røttene sine og finne vann. Sånn kan palmer i varme og tørre strøk finne nok vann til å vokse seg store. I ei blomsterpotte har de ikke samme muligheten. Derfor er det viktig at de får nok vann. Jo varmere det er, jo mer vann trenger de, fordi vannet fordamper fortere fra bladene i varmen. Om vinteren har vi vanligvis på varme inne i stua. Det tørker ut lufta, så potteplantene trenger enda mer vann.

Ute i et godt klima vil en palme tilpasse seg lys, varme og fuktighet selv. Her inne trenger den litt hjelp gjennom vinteren. De palmene som selges i potter i Norge kan deles inn i to grupper: hardføre palmer, som kan stå ute, og tropiske palmer, som trives best inne.

De mest vanlige "hardføre" palmene er kanaridaddelpalme (Phoenix) og dvergpalme (Chamaerops). Disse tåler enkelte frostnetter ned til -10. Nå om sommeren vil de trives aller best ute, disse palmene elsker sol! Dette er palmer som vokser vilt i f.eks. Italia og på Kanariøyene. Her er det varmt og tørt om sommeren, og mildt og fuktig om vinteren. Mørketid har de derimot ikke.

Derfor må disse palmene overvintres inne på et lyst sted, der varmen helst ikke står på. De tåler at det blir litt kaldt. Jo kaldere de får stå, jo mindre lys og varme vil de trenge. En kjeller med vindu, kjølig gang, soverom med vindu eller lignende passer godt. Så kan de få bo ute igjen når det blir frostfritt.

Tropiske palmer må stå inne
Typiske tropiske palmer er kentiapalme (Howea forsteriana) og arecapalme (Dypsis lutescens) Disse har tynnere blader, og er tilpasset fuktigere luft. Sånne palmer kan bli svidd om de står i for sterkt sollys. I vill tilstand står de gjerne i skyggen av større trær mens de er unge, og lufta i tropiske strøk er gjerne fuktigere enn vi har det inne i huset.

Det er svært viktig at tropiske palmer ikke tørker ut. Særlig unge arecapalmer dør fort av tørst. Her anbefaler jeg å løfte på potta regelmessig. Når den kjennes lett ut, må det vannes. Det er viktig at det vannes nok til at hele rota blir fuktig, ellers vil ikke røttene utvikle seg skikkelig. Større kentiapalmer har litt mer å gå på, men det er utrolig hvor mye vann de kan drikke på en varm sommerdag. Slike planter kan med fordel stå i selvvanningspotte.

Det er en grunn til at kentiapalmer er så populære som "kontorplanter" og i større offentlige bygninger. Det vil helst ha like forhold året rundt. På slike steder er det vanligvis godt lys i taket, som står på hver dag på dagtid. Det er klimaanlegg der, så temperaturen og luftfuktigheten er den samme hver dag.

Inne i stua vil en stor palme trives best på gulvet rett ved et vindu. Blir det veldig sterk og varm sol, bør den stå et stykke unna vinduet for å ikke bli svidd. Om vinteren er det omvendt, da bør den få alt det dagslyset som er. Tynne palmeblader er ikke glade i tørr luft, så den bør ikke stå rett ved ei varmepumpe eller en varmeovn. Alle palmer elsker å bli dusjet.

Brune flekker på bladene kommer vanligvis av for tørr luft eller for sterk sol. Gule blader kan komme av for lite lys. For lite lys vil også gjøre det vanskelig for planten å drikke opp vannet, så jorda blir sur og råtten. Dette gjelder for alle typer palmer, også for Yucca og Dracaena, som ikke hører til palmefamilien. Det er også typisk at bladene faller av, nedenfra og opp, om de ikke får nok lys.

En palme som trives kan bli stor og flott! Etter hvert vil de nederste bladene falle av og danne en trestamme. Det er helt normalt! Så lenge det kommer nye, lysegrønne blader i midten av planten, har den det bra.

søndag 22. april 2018

Drivhuset er oppe!

Sånn som tomta er der vi bor, er det ikke mulig å sette opp et tradisjonelt drivhus. De må jo ha et par kvadratmeter med forholdsvis flat bakke. Det har ikke vi. Det eneste flate er området mellom gangveien og husveggen, og det er der vi har så å si alt.

Dette drivhuset kom vi over på Rusta. Det er aller enkleste sort: PVC uten noen form for isolering eller oppvarming. Jeg målte, og fant ut at det passet akkurat inn mellom plantetrappa og vinduet. (Trappa er halvveis gravd ned for å ikke blåse over ende, så den er ikke så grei å flytte på) Dette er også langt nok unna der kommunen holder på å grave at det er lite sannsynlig at de kommer borti det med noe utstyr.

Ellers spirer det diverse løker overalt. Jeg husker ikke helt hva jeg satte ned i fjor høst, eller hvor. Et par stemor har til og med overlevd vinteren under snøen. Nå har de grønne blader! Det skal bli spennende å se hva slags farge det er på dem, de som overvintrer er vanligvis sånne som har sådd seg selv.

Jeg vet at resten ser forferdelig rotete ut. Snøen forsvant her i løpet av helga, så jeg har ikke fått ryddet opp noe særlig. Nå skal alle de pottene tømmes, fylles med ny jord, og såes eller plantes i. Jeg gleder meg skikkelig til det arbeidet!


onsdag 18. april 2018

Den store tujadøden

Vi har hatt en uvanlig lang og uvanlig kald vinter i år. Det aller meste av snøen kom rundt og etter påske. Her i Bodø har vi hatt mindre enn halvparten av normal nedbør fra januar til mars. I februar var det ikke registrert nedbør i det hele tatt. Samtidig har det vært kaldt. I februar og mars hadde vi to uker rundt -10.

Jeg har aldri før sett så mange døde vintergrønne trær som denne våren. Til og med ville furutrær har blitt brune, men spesielt hardt har det gått utover tuja. Her i byen ser det ut som få tujaer har overlevd. Tujaen på bildet har stått i ei stor potte ute, siden august i fjor. De få som er grønne står uten unntak plantet godt ned i bakken.

I går så jeg noe pussig. Et ganske nytt borettslag har plantet tujahekk på langs foran alle terrassene. Så å si alle var tørre og brune, unntatt de som sto foran en bestemt leilighet. De var grønne. De som bor der må ha gjort noe lurt.

Skaden skjer når sola kommer tilbake etter vinteren, mens det enda er tele i jorda. I år har vi hatt mye og dyp tele, og mye sol. Sola vekker de nye skuddene, men de får ikke vann når jorda rundt røttene er frosset. Da dør skuddene av tørke. Et gammelt tre som står i dyp jord kan nå langt nok ned til å klare seg. I ei grunn potte er det ingen sjanse.

Det er to måter en kan unngå dette på. Noen sverger til å vanne trær om vinteren etter at sola kommer. Det hjelper sikkert, men jeg syns det høres litt stressende ut. Blir det kaldt nok, kan potta til og med sprekke om det vannes i den. Da syns jeg det er greiere å skjerme dem for sola. Små busker i potter kan flyttes for eksempel inn i garasjen eller under en terrasse e.l. Større busker og trær kan pakkes inn med strie eller duk.

Hadde det vært bare litt brunt hadde det gått an å klippe det bort. Denne er jeg redd for at vi må bytte ut. Kanskje en kjeglegran eller noe sånt ville vært mer hardført...men de er også brune i nabohagene.

torsdag 12. april 2018

Den vanskelige blåfargen


Det finnes blomster i alle regnbuens farger. Alt fra det dypeste svartrøde til blek fiolett er mulig i blomsterverdenen. Det finnes til og med blomster som er grønne, brune, og grå! I naturen er det ofte hva som bestøver blomstene som bestemmer hvilken farge de har. Jeg har hørt at de aller første vårblomstene er gule, fordi den første humlesorten som kommer ut av vinterdvalen kan se gult bedre enn andre farger. Hvor mye sannhet det er i dette, vet jeg ikke. I hagen er det vi mennesker som har plukket frø og avleggere av de fargene vi liker best. Vi har krysset og avlet på blomster i minst to tusen år.

Når vi skal velge en plante i hagen, eller en bukett på bordet, tenker vi gjerne på hvilken farge den blomstrer i og hvordan det ser ut der den skal stå. I den forbindelsen er det et spørsmål som kommer opp hele tiden. "Hvilke blomster er BLÅ?" Det er mange blomster som kalles blå, og spekteret av blåfarger er enormt. Alt ifra en grønn-turkis perleblomst til en fiolett stemorsblomst kan jo kalles blått.

Det aller meste som kalles blått i en blomsterkatalog har mer eller mindre lillaskjær i seg. Dette er aller mest tydelig når det kommer til snittblomster. Blå iris, blå lisiantus, og blå fresia er alle mer eller mindre lilla. Til og med anemoner, som kan være blå som himmelen en sommerkveld, kan bli lilla om en ikke får tak i helt rett sort. Bestiller en blå snitthortensia, blir forvirringen enda større: De skifter nemlig blåfarge etter hvor mye de har kommet ut.

De fleste blå blomstene i denne artikkelen har dette lillaskjæret. Telefonkameraet mitt har bare ikke så lett for å oppfatte denne fargen. Alt ser mye blåere ut på skjermen enn det ser ut for øyet.

Grunnen til at rene blåfarger er så sjeldne i blomsterverdenen, er kjemisk. Det blå fargestoffet som produseres av planter heter anthocyanin. Anthocyanin er vanligvis lilla, men kan få forskjellige blå-lilla-rosa farger avhengig av hvordan de kjemiske forholdene ellers er. Dette har sikkert alle sett: Når lilla blåbærsyltetøy kommer i kontakt med oppvaskmiddel, skifter det farge til blått på grunn av den høye pH-verdien i vaskemidler. På den andre siden går det an å bleke blåbærflekker med sitronsaft, som har lav pH. Om en plante skulle hatt høy nok pH inni blomsten til å gjøre anthocyanin helt blått, ville den blitt svidd!

Noen planter produserer både blålilla og grønne (klorofyll) fargestoffer i blomsten. Det gjelder blant annet hortensia, perleblomster og andre løkblomster, og riddersporer. Dette får blomsten til å se turkis eller himmelblå ut. Riddersporer, blå valmuesøster og hortensia produserer også andre stoffer som får de blålilla fargestoffene til å skifte farge! Merkelig nok blir de blåere jo surere jord de står i. Noen planter lurer øynene ved å dekke bladene med hår eller et vokslag, som reflekterer lys på en måte som får dem til å se blå ut. Blåbær, Hosta, og mange sukkulenter gjør sånn.

Mange planter, for eksempel roser og nelliker, har ikke anlegg for å produsere blå fargestoffer. "Blå" roser, som vanligvis er lilla med et gråskjær i, får fargen sin fra en blanding av lys lilla og bladgrønt. I det siste har det dukket opp blålilla nelliker på markedet. Disse sortene er genmanipulert. De har fått satt inn et gen for anthocyanin.

Noen ganger dukker det opp blekkblå orkideer, nelliker og krysantemum i butikkene. Disse har blitt kunstig farget. Orkideene har fått blåfarge sprøytet inn i stilken. Snittblomster har ofte stått i vann med et sterkt, blått fargestoff, så fargen har blitt tatt opp i blomsten. Ofte har de også blitt dyppet i blå farge for å bli enda sterkere blå. Dette dukker spesielt opp rundt 17.mai, da det er svært få blomster som har samme blåfarge som det norske flagget.

Jeg pleier å råde de som skal for eksempel ha konfirmasjon og vil ha akkurat DEN blåfargen på bordet til å pynte med hvite blomster i stedet. Så kan de heller ha den spesielle blåfargen på den andre pynten. Blåfarge i naturen er alt for uberegnelig til å stoles på i en så stor grad. For meg er det helt greit. Noe annet ville vært lite spennende.

tirsdag 10. april 2018

Boka som startet alt

Jeg hadde allerede som barn en sterk interesse for alt som hadde med naturen å gjøre, og særlig for planter. En gang, da jeg var omtrent 7 år gammel, fant jeg noe nytt i bladhylla på det lokale samvirkelaget. Ei bok om orkideer! Foreldrene mine skjønte ikke helt hva en 7-åring skulle med ei sånn bok, men etter litt forhandlinger var boka mi. Den kostet bare 10 kroner, omtrent det samme som en pose med lørdagsgodt.

Denne boka ble lest i hjel. Det er her jeg lærte de latinske navnene på nesten alle orkideene jeg kjenner til den dag i dag. Jeg hadde også en "Norsk fargeflora", som lærte meg alle de norske. Barn lærer sånt så mye fortere, så det aller meste ble sittende!

Etter som årene gikk ble boka mistet eller kastet. Interessen for orkideer og andre planter var like sterk. Nå har jeg jobbet på et gartneri og i tre blomsterbutikker, er med i den lokale gruppa for økologisk grønnsakdyrking, og driver denne nettsiden. Det jeg lærte i disse bøkene har jeg hatt bruk for så å si hver dag på jobb! Å se forskjell på en Zygopetalum og en Odontoglossum, for eksempel, er mye lettere når en har lært seg hva en skal se etter.

For en måneds tid siden kom dette opp i ei Facebook-gruppe for orkideinteresserte. Jeg nevnte for mannen min at jeg gjerne skulle hatt orkideboka tilbake. Det gikk bare fem minutter, så hadde han funnet den på finn.no, for 25 kroner! Den lå i postkassen etter få dager og jeg er veldig fornøyd. :)