fredag 20. januar 2017

Blommig fredag: Jeg lengter...

Det er lett å finne noe å lengte etter nå midt på vinteren. Det er mørkt, det snør, verden er rett og slett i svart-hvitt akkurat nå. Bakken er hvit, himmelen er grå, alt annet er svart. I løpet av de par timene vi har dagslys hver dag er det vanskelig å finne noe å ta bilde av.


Jeg lengter etter at snøen og isen skal forsvinne fra bakken, sånn at vi kan lange ut etter stiene i marka uten å spenne alle musklene for å ikke skli. Jeg lengter etter at verden skal få farge igjen. Den aller første fargen som dukker opp er gul. Små og søte, disse kommer opp hvert år inntil akkurat denne veggen. Det er det aller første levende jeg ser hvert år.


Litt seinere kommer blåveisen opp på et hemmelig sted oppi her. Denne blåveistua reddet jeg fra gravemaskinene da kommunen la ny vannledning her for noen år siden. Det aller meste ble hogd ned, og blåveistua fant jeg slengt i en jordhaug ved siden av grøfta..


Jeg lengter etter fisketurer, bærturer, soppturer... Denne utsikten er det mest avslappende jeg vet om i hele verden. Nesten alle ungdomsminnene mine er herfra. Her rekker isen å legge seg på fjorden hver vinter. Det er så utrolig deilig når isen endelig forsvinner. Nå bor jeg ved kysten, hvor det er isfritt hele året og det sjeldent blir ordentlig kaldt, men jeg lengter fremdeles etter våren her.


Mange flere blogger fulle av lengsel er samlet på Blommig Fredag. Ha ei fin helg!

lørdag 14. januar 2017

Blommig Fredag: Min favoritt

Er det mulig for en blomsterelsker å ha en favoritt? Denne ukas tema i Blommig Fredag er Min favoritt. Alle slags blomster er jo så fine. Likevel er det noen jeg kommer tilbake til, gang etter gang.

Min favoritt i hagen må være Viola i alle slags farger og størrelser. Jeg elsker hvordan de sår seg og dukker opp på alle slags rare ventede og uventede steder, med nye farger og mønstre hvert år. De blomstrer 12 måneder i året til og med i Bodø. Jeg har hatt stemor i hagen med farge på nesten hver julaften de siste årene. Når snøen forsvinner, ligger knoppene under og venter.







Inne i stua er det ingenting som slår orkideer. Phalaenopsis er en klassiker, men jeg har også flere Paphiopedilum, Dendrobium og andre små raringer. Gjennom årene har jeg fått beundre noen utrolige orkideer på utstillinger, spesielt i Nederland.


Foto: Filip H. f. Slagter



Jeg kunne ha fylt side på side med bilder av stemor og orkideer, men mer er det ikke plass til i dag. Her inne er det nye knopper på fire orkideer, og jeg har helt glemt hvilken farge det er på hver av dem.

Fortsatt god helg! Flere favoritter finnes på Blommig Fredag!

søndag 8. januar 2017

Gamle potteplanter kommer tilbake

Da jeg vokste opp, på 80-tallet, hadde vi huset fullt av potteplanter. Alle vi kjente hadde mer eller mindre de samme plantene. Der ute på landet var det langt mellom blomsterbutikkene, så de fleste plantene kom som avleggere fra naboene. Dette var sterke og holdbare planter, som var godt vant til å stå inne i stua.

Vi hadde en gummiplante som etter hvert nådde nesten opp til taket. Mamma klipte av toppen hver gang den truet med å stange i taket, og smurte jord på snittflaten for å stoppe den seige safta fra å renne ut. Etter hvert ble den til en stor busk der inne. Jeg husker ikke hva som skjedde med den til slutt, men den levde i mange år.

I et hjørne av stua sto et enormt vindusblad. Pidestallen den sto på er 60-70 cm bred, og den fylte den lett ut. Denne planten vokste faktisk opp i taket. For mine unge øyne så den ut som en jungel. Det gikk rykter om at hvis planten fikk vokse seg stor nok, kunne den få blomster og frukt. Det skjedde aldri.

En annen plante som ble enorm var gullranken. Foreldrene mine slo spiker i veggen rundt hele stua oppunder taket, og bandt fast gullranken i dem etter hvert som den vokste. Til slutt gikk den rundt hele stua. Det gjorde ingenting at det var skyggefullt og varmt der oppe, den fikk nok lys på de greinene som vokste i dagslyset.

Vi hadde praktspragler på stuebordet og bladkaktus hengende i vinduet. Vinduskarmene var fulle av pelargonium. Jeg lærte meg tidlig å plukke blomsterknopper av praktspragler og døde blomster av pelargonium. Bestemor hadde en særdeles fin samling av dem, og duften av pelargonium er et sterkt barndomsminne.

Nå i 2017 ser jeg at de gamle plantene har blitt populære på nytt. Butikkene er fulle av gummiplanter, yuccapalmer, grønnrennere, vindusblad, og til og med praktspragler. Hele tiden kommer det ut nye sorter av pelargonium og begonia. En av de plantene det ble søkt aller mest på i fjor var parasollpilea. Den hadde vi også på 80-tallet. Mamma kalte den musøre.

Jeg lurer på hvor mange av de gamle plantene som står igjen rundt omkring. Jeg innbiller meg at de er sterkere når de er "født og oppvokst" inne i ei stue enn når de kommer fra et drivhus. Selv har jeg en malerkost (Haemanthus) som har gått i arv og en bajonettplante (Sansevieria) som er over 30 år gammel. Det er utrolig hva de tåler!


fredag 6. januar 2017

Frø eller ikke? (Blommig Fredag)

Godt nytt år!

Det samme skjer hvert år på denne tiden. Frøkatalogene dukker opp i postkassen. Den første, fra Impecta, kom til og med før jul! Sånne kataloger midt på vinteren er fulle av dagdrømmer. Da passer det godt at ukas stikkord i Blommig Fredag er "Frø eller ikke?"

Foto: Filip H. F. Slagter

Er det i år vi virkelig skal få til kjøkkenhagen? Rad på rad med perfekte gulrøtter, reddiker, rødbeter og løk? Parsellen vår er anlagt på gammel beitemark med mer brennesler enn gress, så jobben med å rense jorda er enorm. De siste to årene har vi satt potet på det meste av flekken. Vi har enda kassevis med potet i kjelleren.

Mannen min er så glad i spinat, grønnkål, salat... Det kommer hele tiden ut nye sorter av bladgrønnsaker. Impecta har et spesielt godt utvalg av asiatiske typer, og i dag fikk jeg jammen katalogen fra Solhatt også. "Asiasalat Fargemiks"...Ja, det må vi ha. Også sukkererter. Bryr jeg meg om at det enda er mange måneder igjen til noe sånt skal i jorda?

Foto: Michael Perry
Også er det så mye blomster i de katalogene. Når vi bor såpass langt mot nord, kan vi ikke få til alt. Staudefrø hopper jeg over med et sukk. Det er så mye fint, men jeg får bare ikke til stauder fra frø. Til og med Primula forsvinner! (De som har stått her siden vi flyttet inn, og de som jeg har fått som småplanter har det bare bra.)

Vi er glade i å plukke frø selv. Vi har et lite lager av valmuefrø, stemorfrø, tagetes, akeleier, osv osv. I fjor spratt det opp stemor overalt, og det er vanskelig å tenke seg at vi trenger mer av det. Så dukket denne opp fra Zimtrade: Viola 'Bunny Ears' Dette er den søteste lille hornfiolen jeg noen gang har sett, og det står at den sprer seg lett. Den MÅ jeg ha! Kanskje kommer den til å krysse seg med alle de andre rare små fiolene mine og spre seg overalt...

Vi må bare regne over hvor mye plass vi har. Om vi kutter ned på poteten og er litt mer grundige, har vi jo masse plass nede på parsellen. Kanskje kan jeg gi alle urtene et permanent hjem der nede, så får vi plass til mye mer i plantetrappa...

Flere dagdrømmer og frøtips finner dere på Blommig Fredag! Det blir vår, en gang...

lørdag 24. desember 2016

Adventskalender: 24. God jul!

I år skal jeg prøve å legge ut et lite innlegg for hver dag i desember, fra 1. desember til julaften. Noen har tips og triks for kjente og ukjente juleblomster, andre er mer personlige historier. Alle bildene er tatt av meg om ikke noe annet er angitt. 


Jeg ønsker alle sammen der ute en riktig god jul! Nå har jeg tatt ferie, vi sees igjen på nyåret!


Denne posten er en del av Blommig Fredag. (Jeg vet det er lørdag, men fredagene har vært så travle nå i desember!)