Noen tips for stiklinger

Jeg får ofte spørsmål om å ta stiklinger av potteplanter. Det spørsmålet kommer så ofte at jeg har lovet å skrive en egen artikkel om det, så her kommer den!

Ildtopp er lett å ta stiklinger av.
Foto: Filip H.F. Slagter

Hva og når?

Det går an å ta stiklinger av nesten alle slags planter, men noen egner seg bedre enn andre. Planter som vokser fort er også ofte de som roter seg fortest. Aller fortest går det vanligvis med planter som har luftrøtter, for eksempel eføy og gullranke. Luftrøttene blir til ordentlige røtter nesten så fort som de kommer i kontakt med jorda.

Den beste tiden å ta stiklinger på er den tiden da plantene vokser fortest. Det vil si i den lyse årstiden, spesielt om våren. Om vinteren er det så lite lys at veksten går sakte. Der vi har tatt stiklingen, er det et åpent sår på planten. Når det er lite lys, vil såret gro saktere, og da er sjansen større for at det kommer inn sykdom.

Hvordan?

For at stiklingen skal kunne utvikle seg til en ny plante, må den ha et sted hvor røttene kan vokse ut, og et vekstpunkt som kan utvikle seg til nye blader og greiner. Nye røtter vil vanligvis vokse ut rett under "leddet" hvor bladstilken sitter fast. Vanligvis anbefales det å bruke et skudd med minst 3 "ledd", uten blomsterknopper. Svært få planter kan vokse videre fra bare ett blad, de eneste jeg kommer på i forbifarten er Saintpaulia og Streptocarpus. Nye, myke skudd roter seg mye lettere enn gamle, harde greiner. Det nederste bladet eller bladene bør plukkes bort så det ikke blir stående nede i jorda eller vannet.

Når en tar en stikling, er det viktig å bruke en ren, skarp kniv eller saks. Dette er ikke bare for stiklingens skyld, men for at morplanten ikke skal få infeksjon i såret. Knuste og fillete stilker råtner mye fortere. Er planten stor eller "blør" mye, fins det podevoks som kan smøres på snittflaten. Det fins også forskjellige pulver og sprayer som kan brukes på enden av stiklingen for å få røttene til å bryte ut fortere.

Her bryter ei luftrot
ut av en Monstera

Planter med luftrøtter, slik som gullranke, vindusblad og eføy, roter seg lettest om det er ei luftrot nederst på stiklingen. Den må ikke klippes av. Er det ikke luftrøtter, er det best å la "klumpen" på stilken, der som luftrøttene vanligvis kommer ut, stå under jorda. Det er uansett svært viktig at selve stammen på planten blir med i stiklingen. Det er ikke nok med bare bladstilken.

Vann eller jord?

Det er delte meninger om stiklinger bør rote seg i vann. Røttene kommer ut fort, men "vannrøtter" har ofte litt vanskelig for å takle overgangen til jord. Det skjer særlig om de får vokse seg lange. Likevel kan det være et godt valg for noen planter å bruke vann. Fordelen er jo at en ser lett når røttene begynner å vokse. Når de er omtrent 1 cm lange, er det på tide å plante stiklingen i jord. Det er viktig å holde jorda fuktig den første tiden, så vannrøttene ikke tørker ut før de har vent seg til jorda.

Om stiklingen står rett i jorda, bør den også holdes lett fuktig hele tiden. Ugjødslet jord er best, for eksempel såjord. Perlite, mose eller uorganisk medium virker også godt, da det blir mindre bakterievekst i slikt enn i vanlig jord. Nye stiklinger må ikke gjødsles før de har vokst skikkelig i minst to uker, ellers blir det lett for sterkt. Potta bør være liten, så den fort blir fylt med røtter.

Nyplantet grønnrenner. Potta bør være liten

Kaktuser og sukkulenter må ikke stå i vann. Derimot må stiklingene få lufttørke i en dag eller to, slik at det danner seg en hinne på snittflaten. Etter det er det bare å stikke den ned i jorda. Jorda må ikke være våt, men heller ikke helt tørr. Skogkaktuser som julekaktus, påskekaktus osv. er lettest å ta stiklinger av.

Å sette flere stiklinger i den samme potta er en snarvei til en tett og kompakt potteplante. Gartnere gjør ofte dette. Planter som ofte fornyes med stiklinger, slik som Fittonia, Gynura og Coleus blir ofte finest om de plantes slik.