onsdag 16. desember 2015

Juleglede

Juleglede


Latinsk navn: Begonia x cheimantha

Andre navn: Julebegonia, Lorraine-begonia

Familie: Begoniafamilien

Opprinnelse: Juleglede er en krysning mellom ville begoniaarter

Utseende: Rosa eller hvite saftige blomster med gule støvbærere, mørkegrønne blader. 


Plassering: 

Lyst i romtemperatur eller litt kjøligere. Juleglede tåler mindre kulde enn vanlige knollbegonia, men trives dårlig om det blir for varmt.

Om sommeren bør den skjermes mot det sterkeste sollyset. Det kan bli alt for varmt i et sørvindu!

Vann og gjødsel:

Juleglede bør ikke tørke helt ut. Jeg har best erfaring med å vanne fra bunnen med lunkent vann et par ganger i uka. Jorda må ikke være helt våt.

Plantene som selges til jul har langtidsgjødsel i jorda og trenger ikke gjødsel. Om planten overlever jula og skal dyrkes videre, bør den få gjødsel om våren. Gjødselpinner og andre typer langtidsgjødsel passer godt.

Spesielle krav:

Visne blomster bør plukkes av, så kommer det lys til knoppene som gjemmer seg mellom bladene. Som på andre typer begonia kan det være lurt å plukke av noen blader om de kommer veldig tett.

Når sola kommer tilbake kan julegleden klippes litt ned. Da vil den komme med nye skudd og kan få nye blomster nesten med en gang. Skal den blomstre til jul, må den få godt lys.

Formering:

Julegleder formeres med stiklinger. Småplantene må ha godt lys for å blomstre.

Blomstringstid:

Selges vanligvis i desember. Disse plantene har fått kunstig lys av gartneren. Julegleder kan blomstre når som helst om den får nok lys.

Diverse:

Juleglede er en gammel juleblomst som er på vei tilbake. Den var den første potteplanten som var lett å få blomster på til jul.

fredag 11. desember 2015

Ardisia

Ardisia


Latinsk navn: Ardisia crenata

Andre navn: Korallbær, julebær

Familie: Nøkleblomfamilien

Opprinnelse: Asia

Utseende: Liten busk med stamme og blanke, mørkegrønne blader, røde bær under bladene

Plassering: 

Lyst i romtemperatur. Ardisia tåler stueluft godt om den får nok lys. Om sommeren når sola er sterk bør den ikke stå rett i sola, om det blir for varmt vil den ikke utvikle nye blomster og bær.

Vann og gjødsel:

Jorda bør bli litt tørr mellom hver vanning, sånn at potta akkurat kjennes lett ut. Det må ikke bli stående vann i potta. Ardisia liker å bli dusjet når lufta er tørr.

Ardisia er ikke den mest næringskrevende planten, men bør få litt gjødsel en gang i måneden. Den trenger ikke gjødsel om vinteren.

Spesielle krav:

For at det skal komme blomster og nye bær bør den ikke stå alt for varmt om sommeren. Den bør skjermes mot den sterkeste sola.

Trenger den ompotting, bør det gjøres om våren eller sommeren, da den vokser fortest.

Formering:

Ardisia kan formeres med stiklinger.

Blomstringstid:

Ardisia selges vanligvis i desember med bær på. Bærene sitter lenge på planten, og den blomstrer om sommeren.

Diverse:

I noen deler av verden er Ardisia et veldig plagsomt ugress. Den er ikke vinterhardfør i Norge. Det er uenighet om den er giftig eller ikke.

fredag 20. november 2015

Blommig fredag: Runde og søte!

Det er godt å se at Blommig Fredag er tilbake, det lyser virkelig opp i vinterhalvåret. Denne ukas tema er: Runde former.  Når dette innlegget blir postet, er jeg bortreist, men jeg er snart tilbake!


Kurvplanter er runde og strålende. Dette er ei gullkorg, som fulgte med huset. Den sto og så sur ut uten blomster i flere år, før den ble flyttet for to år siden. Nå stortrives den.


Solsikker er virkelig en av favorittblomstene mine. Disse fikk jeg i bursdagsgave.


 Innimellom er jeg så heldig at jeg får besøk! Dette er tatt midt på sommernatta. Piggsvin er runde og piggete på samme tid.


Dette besøket blir jeg mindre glad for å få. Det er rart at hagesneglene her i Bodø er så gule. Alle andre steder er de jo brune. Kanskje holder de med Bodø/Glimt?


Og til slutt et bilde fra jobben: dekorasjon i rund form. Jeg koste meg virkelig med å lage denne.



onsdag 11. november 2015

Ikke bare julerose

Julerose har vært kjent lenge. Det er noe eksotisk over en plante som blomstrer på vinteren, og julerosa har gitt opphav til flere legender. Det at den er så giftig, har nok også hjulpet en del på det litt mystiske ryktet den har fått. Det latinske navnet, Helleborus, betyr faktisk "ødelegge mat".

Helleborus niger

Det latinske navnet på den klassiske julerosa er Helleborus niger. Det finnes mange flere arter i slekta Helleborus, som hører til i soleiefamilien. Den nest mest vanlige arten som blir brukt i Norge heter Helleborus orientalis. Det finnes også mange krysninger mellom de forskjellige artene. Noen har blader hele tiden, noen får blader først etter at de har blomstret. Noen har fylte blomster, eller blomster som skifter farge.

Helleborus er ikke bare en juleblomst. Den har sesong fra oktober-november til mars-april, avhengig av klima. Her i Bodø begynner min H.orientalis å spire i februar, og er fullt utvokst i april. Begge artene tåler frost. Synker temperaturen under null, vil blomstene ofte lukke seg, men de åpner seg igjen når det blir mildere. De mest hardføre sortene holder seg åpne ned mot -5.

Det går fint an å la en Helleborus stå f.eks. på trappa gjennom vinteren, men om den skal komme tilbake år etter år, vil den ned i jorda. Det er viktig at den får stå et sted hvor det ikke blir for varmt og tørt. H.niger foretrekker kalkrik jord. Bladene vil ofte bli stygge i løpet av vinteren. Det går helt fint å ta dem bort, det vil komme nye blader under eller etter blomstringen avhengig av sort.
H.orientalis spirer i februar

Om den skal stå inne, må den ikke stå for varmt, og den bør holdes lett fuktig hele tiden. Den tar ikke skade av å tørke litt. Bladene blir fort gule om det er for varmt eller den får for mye vann. Alle typer Helleborus er giftige, og de bør stå utenfor rekkevidde for små barn og dyr.

Mange sorter skifter farge i løpet av blomstringen. Hver enkelt blomst vil som oftest bli grønn før den blomstrer av, men noen typer vil gå fra hvit til rosa, rød til nesten svart, gult til lilla, osv. Min H.orientalis har blitt mest lilla i kaldt vær og mest rosa i mildt vær!
H.orientalis

Det latinske navnet Helleborus niger betyr svart julerose. Det er litt usikkert hva "svart" viser til, da blomsten er helt hvit. Flere legender sier at blomsten var svart før i tiden, og ble hvit først da Jesus ble født. Andre påstår at planten ble brukt av hekser og trollmenn. En anonym innsender på bloggen har fortalt meg at røttene på julerosa ble brukt til å lage giftåte til ulv med.

lørdag 7. november 2015

Orkideer kan blomstre igjen!

Orkideer blomstrer ikke bare lenge, de er også flerårige og kan blomstre flere ganger. Spesielt Phalaenopsis er lett å få nye blomster på. Det kreves bare litt tålmodighet: det kan ta flere måneder.
Gule stilker bør klippes av

Når orkideen har blomstret ferdig, bør den delen av stilken som har blomstret klippes av. Det er nok å ta bort den øverste delen, der blomstene har sittet. Lenger ned på stilken sitter det små "ledd", som kan utvikle seg til sidegreiner med nye knopper! Om hele stilken blir gul, er det selvsagt best å ta den bort.

Det er delte meninger om hvordan orkideer skal behandles mens de står uten blomster. Det letteste, og det som jeg gjør, er å stelle dem på akkurat den samme måten som mens de blomstret. Det er viktig at de får nok vann. At orkideer skal ha bare et eggeglass med vann i uka er en myte. De skal ha rikelig, så mye at all barken og alle røttene blir fuktige. Det er derimot viktig at de ikke står i vann. For at de skal kunne utnytte vannet og vokse, trenger de også skikkelig lys. Nå i den mørke årstiden har de det best i et trekkfritt vindu.

Klipp over et ledd.


I gartneriene hvor Phalaenopsis blir dyrket, får de stå i et drivhus hvor det er 22 grader og vokse seg store og grønne. Når de skal få blomster, blir temperaturen satt ned til 17 grader. Dette får vanligvis alle plantene til å blomstre samtidig. De får også litt mindre vann i den kjøligere perioden. Jeg har god erfaring med å flytte dem fra det varme stuevinduet over i det litt kjøligere kjøkkenvinduet om de får bare blader og ingen knopper.

En Phalaenopsis som har det godt kan blomstre to ganger i året. Siden blomstringen vanligvis varer i to-tre måneder, kan det ta lang tid før blomsterstengelen viser seg. Ha tålmodighet! De kan blomstre når en  minst venter det.
Nye skudd kan komme fra den gamle stammen

...eller fra bunnen,






















Alle foto i denne artikkelen er tatt av Filip H. F. Slagter.

tirsdag 3. november 2015

Familier: Skjermplantefamilien

Når en skal lære seg å finne navnet på en ukjent plante, er det en stor fordel å kjenne til de største og vanligste plantefamiliene. Ofte er det nok med et raskt blikk på planten for å se hvilken familie den hører til. Det er mye lettere å kunne slå opp på en bestemt familie i ei bok enn å måtte gå gjennom hele boka og se etter noe som ligner. 

Skjermplantefamilien har:

-Blomster i skjerm
-Oftest sammensatte blader
-Oftest hul stilk
-Slire på bladstilken

Skjermplantefamilien har fått navnet sitt på grunn av blomsterstanden, som ser ut som en paraply. I en skjerm kommer alle blomsterstilkene ut ifra ett punkt i toppen av stammen, akkurat som på en paraply eller parasoll. De fleste artene i skjermplantefamilien har til og med en dobbelt skjerm: Hver stråle i hovedskjermen ender i en liten skjerm.

Artene i skjermplantefamilien kan være veldig like hverandre, og det er vanskelig å se forskjell på mange av dem. Siden noen arter er giftige, vil jeg faktisk anbefale å behandle alle skjermplanter som om de er giftige, om det ikke er helt sikkert hvilken art det er.

Hver enkelt liten blomst har 5 kronblad. Blomstene er vanligvis hvite, rosa, eller gulgrønne. Ytterst i skjermen har noen blomster ofte noen kronblader som er lengre, slik at de ytterste blomstene i småskjermene ser større ut. Frøene er vanligvis flate og stripete på langs. De sitter sammen to og to. Det må ofte frø til for å se forskjell på artene.

Rett under skjermen har plantene i skjermplantefamilien blader som kalles svøp. Har den dobbeltskjerm, kan det være svøp både under hovedskjermen og småskjermene. Mens planten vokser, kan det ligge blader rundt skjermen som en stor knopp.

Bladene i skjermplantefamilien er ofte satt sammen av mange små blader. De kan være store og brede (bjørnekjeks) eller trådsmale (dill). Nederst på bladstilken er det en slire, som går mer eller mindre omkring stammen.

Stilken er vanligvis hul, og har ofte striper eller riller på langs. Skjermplanter har vanligvis en dyp, tykk rot som den lagrer næring i. Gulrot og pastinakk er skjermplanter.

Mange skjermplanter har en typisk lukt. Den er ofte anis- eller persilleaktig. Noen, for eksempel bjørnekjeks. kan lukte svært ubehagelig.

Kjempebjørnekjeks kan bli flere meter høy, og skjermplanter vokser ofte fort opp om våren fordi de har lagret næring i rota.

Vanlige planter i skjermplantefamilien er:

-Dill
-Persille
-Gulrot

Familier: Leppeblomstfamilien

Når en skal lære seg å finne navnet på en ukjent plante, er det en stor fordel å kjenne til de største og vanligste plantefamiliene. Ofte er det nok med et raskt blikk på planten for å se hvilken familie den hører til. Det er mye lettere å kunne slå opp på en bestemt familie i ei bok enn å måtte gå gjennom hele boka og se etter noe som ligner.


Leppeblomstfamilien har:

-Motsatte blader
-Blomst med en overleppe og en underleppe
-Blomster i kranser mellom bladene og/eller i en topp
-Ofte sterk duft

Leppeblomstfamilien er en stor plantefamilie med omtrent 7000 arter over hele verden. Mange av de mest populære krydderurtene hører til denne familien, og den blir derfor ofte kalt myntefamilien på flere språk. Vi har mange ville planter i Norge i denne familien.

Familien har fått navnet sitt fordi blomstene vanligvis ser ut som en munn med overleppe og underleppe. Overleppa er satt sammen av to kronblader, underleppa av tre. De to leppene henger sammen i et rør nederst. De 5 begerbladene henger også sammen i hverandre, og har ofte spisse ender. Begerbladene står igjen etter at blomsten faller av.

Alle artene i leppeblomstfamilien har motsatte blader. Det betyr at bladene kommer ut av stilken to og to. Det er også veldig typisk at hvert bladpar stikker ut i rett vinkel på det forrige. Sett ovenfra kan planten se firkantet ut. Dette er lett å se for eksempel på jonsokkoll, og på bildet av vill timian til høyre. Sidegreiner kommer også ut av stammen to og to.

Blomstene sitter vanligvis mellom bladparene eller i en topp øverst på skuddene. Det er vanlig at en og samme plante har blomster både mellom bladene nedover stilken, og i toppen. Blomstene er vanligvis rosa, lilla, hvite eller blå. Noen få hageplanter, for eksempel praktsalvie, har røde blomster. Gule blomster finnes også, men de har vanligvis lilla eller hvite tegninger inne i blomsten.

Stilken er ofte firkantet i tverrsnitt. De fleste artene roter seg lett, røttene kommer ut "etasjevis" akkurat som bladene.

De fleste plantene i leppeblomstfamilien har mer eller mindre sterk duft. Mange er hårete.  Bladene kan ha et rød- eller lillaskjær, spesielt om planten vokser i sterk sol. Det er vanlig at bladene blir mindre og mindre jo lenger opp på skuddet de vokser, og bladene helt i toppen er ofte helt lilla.

Det kan være vanskelig ved første blikk å se forskjell på leppeblomstfamilien og maskeblomstfamilien. Begge to har blomster med over-og underleppe og ofte motsatte blader. Maskeblomstfamilien er mer variert og kan ha alt fra 4 til 8 kron- og begerblader, bladparene sitter ikke i rett vinkel overfor hverandre, og underleppa har ofte en kul. Blomstene stikker oftest ut enkeltvis, to og to, eller i smale aks. De sitter vanligvis ikke i tette kranser.

Maskeblomstfamilien er i stor forandring, og det vil være stor forskjell på hva som hører til i den i ei gammel bok og ei nyere bok.

Vanlige planter i leppeblomstfamilien er:

-Mynte
-Oregano
-Timian

Familier: Kurvplantefamilien

Når en skal lære seg å finne navnet på en ukjent plante, er det en stor fordel å kjenne til de største og vanligste plantefamiliene. Ofte er det nok med et raskt blikk på planten for å se hvilken familie den hører til. Det er mye lettere å kunne slå opp på en bestemt familie i ei bok enn å måtte gå gjennom hele boka og se etter noe som ligner. 

Kurvplantefamilien har:

-Sammensatt blomsterstand som ligner på en stor blomst
-Dekkblader under blomsterstanden
-Frukt som har ett frø og oftest hår eller pigger i den ytterste enden

Kurvplantefamilien er den nest største plantefamilien i verden. Bare orkidefamilien har flere arter enn den. Siden familien er så stor, har den plass til alt fra bittesmå grønne tueplanter i fjellet til store trær. Her i Norge er de aller fleste artene i kurvplantefamilien urter. (Det vil si at de ikke er treaktige)

Det er lettest å kjenne igjen en kurvplante om den har knopper, blomster eller frø. Mange andre familier har blader som ligner på kurvplanter, spesielt i klokkefamilien.

Kurvplantefamilien har fått navnet sitt på grunn av den spesielle blomsterstanden. Det som ser ut som en stor blomst, er egentlig et hode med mange små blomster på. Prestekrager, margeritter, tistler og løvetann er typiske kurvblomster. På solsikken til høyre er hvert av de gule "kronbladene" egentlig en liten blomst. De brune prikkene i midten er også små blomster.

Det fins tre typer av blomster, underfamilier, i kurvplantefamilien. Den første typen har både tungeformete og rørformete blomster, sånn som solsikken over. Det er veldig typisk at blomsten ser ut som ei sol med stråler rundt. Noen arter, for eksempel tunbalderbrå, får ikke tungeblomster. På slike planter ser blomsten ut som et rundt hode. Ser du godt etter, ser du de små rørblomstene. Gullris, burot, og mange andre har små kurver i ei sammensatt blomsterstand.

Tistler har bare rørblomster, men hvert enkelt lite rør har fem lange, smale kronblad, så hele blomsterstanden ser ut som en dusk.

LøvetannDen siste underfamilien har bare tungeblomster. Løvetann er et typisk eksempel. Disse artene har også hvit melkesaft. Ringblomster og andre hageplanter er ofte avlet fram sånn at de får bare tungeblomster, selv om de hører til samme underfamilien som solsikker.

Et annet tydelig kjennetegn er det som kalles kurvdekkblader. Knoppen i kurvplantefamilien består vanligvis av flere lag med smale, spisse, mer eller mindre grønne blader. Når kurven åpner seg, blir de liggende som flere lag med blader under kurven, sånn som på bildet av løvetanna til høyre. På tistler er kurvdekkbladene vanligvis piggete. Evighetsblomster har store, papirtynne kurvdekkblader.

Det er nesten umulig å si noe om bladene i en så stor familie, men mange planter i kurvplantefamilien har blader som er mer eller mindre tannete eller flikete, som ei fjær eller et juletre. Det er også ikke uvanlig at bladene har ei spesiell lukt. Kamille er en kurvplante, det er også tagetes og burot.

Etter at kurvblomster er avblomstret, modnes hver enkelt av de små blomstene i kurven til en frukt. Disse fruktene ser vanligvis ut som et lite frø med hår eller pigger i den ene enden. På noen arter, som solsikker, faller hårene av før frøet er modent. Hårene kan se ut som en liten fallskjerm (løvetann) eller ha kroker (borre).

Mange kurvplanter har tykke, kraftige røtter som lagrer næring til neste år. Løvetanna har denne typen rot, det er derfor den er så vanskelig å dra opp.

Vanlige planter i kurvplantefamilien er:

-Krysantemum
-Margeritt

søndag 1. november 2015

Dracaena

Dracaena

Dracaena fragrans

Latinsk navn: Dracaena

Familie: Aspargesfamilien

Opprinnelse: For det meste Afrika

Utseende: Smale blader i rosett med eller uten stamme. Mange typer har stripete blader.

De mest vanlige Dracaena som blir brukt som potteplanter er D.fragrans (brede blader) og D.marginata (smale blader).


Plassering: 

Dracaena stammer fra tropiske strøk, og liker lys og varme. Små planter kan gjerne stå i vinduet, store planter har det best på gulvet rett i nærheten av et vindu. Midt på sommeren bør den skjermes for det sterkeste sollyset.

Dracaena vil ikke vokse i temperaturer under 15 grader, så det er viktig at den ikke står i trekk. Blir det kaldere enn 8 grader kan planten fryse i hjel!

Vann og gjødsel:

Alle typer Dracaena tåler lett uttørking. Som de aller fleste andre planter, trenger de mindre vann i den mørke årstiden. Gjødselpinner kan brukes hele året, flytende gjødsel fra vår til høst.

Spesielle krav:

Ingen spesielle krav, trives under de fleste forhold inne så lenge som den får lys.

Formering:

Dracaena kan formeres med stiklinger. De bør få tørke til snittflaten har grodd litt før de stikkes i jorda.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Alle typer Dracaena renser lufta. Dette ble bevist i en studie av NASA  

Schefflera

Schefflera

Schefflera, Paraplyplante

Latinsk navn: Schefflera arboricola

Norsk navn: Paraplyplante

Familie: Eføyfamilien

Opprinnelse: Taiwan

Utseende: 20 cm-2 m høy, grønne eller spraglete blader

Plassering: 

Lyst, i romtemperatur, men ikke i sterkt, direkte sollys. Schefflera liker ikke tørr luft og bør ikke stå rett over f.eks. ovner eller varmepumper. Schefflera tåler litt kald trekk så lenge den ikke utsettes for direkte frost.

Vann og gjødsel:

Schefflera tåler å tørke litt. Potta bør kjennes lett ut før den får vann. Den krever lite næring, men den kan få litt gjødsel en gang i måneden på våren og sommeren.

Spesielle krav:

Planten tåler godt å klippes ned. Den vil vokse rett opp om den ikke blir toppet nå og da.

Akkurat som eføy, er spinnmidd glade i Schefflera. For å holde spinnmidd borte er det lurt å ikke la planten stå i for tørr luft, og dusje den med vann innimellom.

Formering:

Formeres lettest med stiklinger. Stiklingene kan settes i vann eller i jord, som bør holdes lett fuktig mens de roter seg.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Schefflera tåler godt å klippes ned, så den er mange steder populær som bonsaitre. Den har en vill slektning som har mye større blader.

Sansevieria

Sansevieria
Sansevieria trifasciata
Sansevieria trifasciata


Latinsk navn: Sansevieria

Norske navn: Svigermors tunge, bajonettplante

Familie: Aspargesfamilien

Opprinnelse: Afrika

To typer Sansevieria er vanlige i handelen: S. trifasciata (flate blader) og S. cylindrica (tykke blader).

Plassering: 

Alle sorter Sansevieria er lite nøye på hvor de blir plassert. De tåler sol og skygge, varm og tørr luft, men ikke frost eller høy fuktighet. De er populære på kontorer og i offentlige bygninger, fordi de er så kravløse. 

Vann og gjødsel:

Det er viktig at planten får tørke godt ut mellom hver vanning, da de har tykke røtter som de lagrer vann i. I den mørke årstiden eller på et skyggefullt sted er det nok å vanne en gang i måneden. På de sortene som har en tett bladrosett er det viktig at det ikke blir liggende vann oppi bladrosetten.

Sansevieria trenger lite næring. Er den nettopp pottet om, er det nok næring i den nye jorda for et år. Eldre planter trives best med langtidsnæring en gang i året, på våren når det blir lysere. Kaktusnæring eller vanlig gjødsel i halv dose kan også brukes.

Spesielle krav:

Sansevieria bør ikke pottes om for ofte, siden den trives med å stå trangt i potta. Det er ikke nødvendig å potte om før den truer med å sprenge potta.

Formering:

Formeres ved deling.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Sansevieria, som mange andre grønnplanter, renser lufta. I Afrika har den blitt brukt til å lage tau av, siden bladene inneholder seige fibre.

Planten er flerårig og kan bli mange år gammel

torsdag 1. oktober 2015

Streptocarpus

Plantenavn


Latinsk navn: Streptocarpus

Familie: Fagerblomstfamilien

Opprinnelse: Afrika

Alternative navn: Vrifrukt

Utseende: Lange, rynkete blader i rosett. Lilla, rosa eller hvite blomster

Plassering: 

Streptocarpus vil trives best i dagslys, men ikke i sterkt sollys. De vil vanligvis foretrekke et øst- eller vestvendt vindu. Sterkt sollys kan svi bladene, spesielt om det kommer vann på dem. Noen sorter Streptocarpus får svært lange blader som kan ta opp mye plass i vinduet. De kan også stå inne i rommet, om de får godt lys, f.eks. et lysrør beregnet på akvarier.

Vann og gjødsel:

De hårete bladene på Streptocarpus liker ikke å bli våte. Både kaldt vann og sollys gjennom vanndråper kan skade bladene. De fleste anbefaler å vanne fra bunnen, og planten tåler godt å tørke litt. Om den skulle bli så tørr at den bli slapp, vil den ta seg opp igjen når den får vann. Planten på bildet står i ei selvvanningspotte, og den trives godt i den så lenge den får gå tom for vann innimellom.

Streptocarpus er lite næringskrevende, men bør få litt blomsternæring i den lyse årstiden.

Spesielle krav:

Streptocarpus er lettstelt og har få krav, men den vil blomstre best under jevne temperatur- og lysforhold.

Formering:

Det er enkelt å formere Streptocarpus! Det er nok å skjære av et blad og stikke det i jorda. Det kan ta opp til en måned før det roter seg.

Sesong:

Hele året.

Diverse:

Det finnes flere tusen sorter Streptocarpus! Mange samler på dem. Moderne sorter har ikke så lange blader som eldre sorter. Det finnes en art, S.parfuflora, som har ett stort blad og duftende blomster.

tirsdag 8. september 2015

Mens jeg venter på ny PC...

Harddisken på PCen min har dessverre tatt kvelden. Sånt skjer selvsagt på det mest ubeleilige tidspunktet. Jeg var i ferd med å redigere de flere hundre bildene jeg hadde tatt i løpet av ferien i Nederland.

Jeg jobber med en artikkel om å få orkideer til å blomstre igjen, en om å samle frø fra sommerblomster, og en om H-soner. Utkastene og bildene ligger dessverre på den gamle PC-en.

I mellomtiden får jeg bare smøre meg med tålmodighet, ta flere bilder og skrive når jeg har mulighet til det.

torsdag 3. september 2015

Gamle sukkulenter med nytt liv

I forhold til å vokse ute i naturen, kan ei blomsterpotte nærmest sammenlignes med et bur for planter. De blir stelt og får det de trenger, men plassen er liten. Etter hvert som tiden går, kan plassen i potta rett og slett bli for liten. Det er ikke alltid det vises så godt over jorda, men oppi potta kan all jorda være oppbrukt så det er bare røtter igjen. Da begynner gjerne planten å sture.

På bildet til høyre er en ildtopp som har stått alt for lenge i den samme potta. Den har vokst utover kanten, og stammene har blitt forvridde og rare. De små bladene er et typisk tegn på at den har fått for lite næring.

Mannen min klipte hele planten ned, pottet om rota, og stakk de skuddene som han klipte av ned i jorda som stiklinger. De fleste sukkulenter roter seg lett på denne måten, og ildtopp er en av de
aller letteste å få røtter på. Som det vises på bildet, er det greit at skuddene som brukes som stiklinger er grønne og friske,

På det nederste bildet har sukkulentene fått stått og rotet seg i noen uker. De har begynt å vokse igjen, og ser mye friskere ut! Det anbefales å skifte jord og potte om de fleste potteplanter omtrent annethvert år, men er det så kritisk som her, kan det gjøres når som helst. Det er viktig at stiklingene får godt lys når de skal begynne å vokse. Disse har stått i vinduet og kost seg.

Alle foto i denne artikkelen er tatt av Filip H. F. Slagter.


tirsdag 28. juli 2015

Ofte stilte spørsmål: Juli

Er orkideer giftige? 

Dendrobium

Ingen orkideer som er i vanlig salg i Norge er giftige for mennesker eller husdyr. Det betyr ikke at de er spiselige! Vi vet for eksempel ikke hva planter har blitt sprøytet med i gartneriet. Innsenderen av dette spørsmålet lurte på en Dendrobium. Thairestauranter bruker noen gang Dendrobium-orkideer som pynt. I store mengder kan visstnok noen orkideer være kreftfremkallende, men da må en spise mye over lang tid.

Finnes giftig eføy i Norge?


Nei, giftig eføy vokser i Amerika. Det går derimot an å reagere på vanlig eføy. Den inneholder et irriterende stoff, som faktisk kan gi utslett og blemmer om en er følsom for det.

Hva slags jord og gjødsel skal tropiske planter ha? 

Guzmania


Planter som stammer fra den tropiske regnskogen, for eksempel flamingo, vil trives best i luftig torvjord. Der de kommer fra er det veldig stor konkurranse om næringen, så de trenger ikke veldig næringsrik jord. I det siste har det kommet jord med kokosfiber på markedet, og det er dette profesjonelle gartnere bruker på tropiske planter.


Bør jeg tørke støv av bladene?


Det kommer helt an på hvilken plante det er. De aller fleste grønnplanter har godt av å bli tørket støv av eller dusjet innimellom. Legger det seg mye støv på bladene, skygger det for lyset. Innsenderen har orkideer, og de vil nok ha det best uten støv.

Bladglans kan holde støvet unna, men det er slett ikke alle planter som tåler bladglans. Spesielt yucca, dracaena, og planter med hårete blader kan ta skade av det. Orkideer vil heller ikke ha bladglans. Det er mye bedre å dusje dem med lunkent vann.

Unntaket er "luftplanter" som hjortehornbregne og Tillandsia, og sukkulenter som har et naturlig "støvete" belegg. Det som ser ut som støv på bregner og Tillandsia er faktisk små hår, som planten bruker til å drikke vann med. Belegget på sukkulenter er en naturlig solbeskyttelse.

fredag 10. juli 2015

En kjøtteter iblant oss

Visste du at det finnes kjøttetende planter i den norske naturen? Det finnes faktisk flere arter, som fanger maten sin på forskjellige måter, men den aller vanligste heter tettegress.

Tettegress er en søt liten lilla blomst som vokser overalt hvor jorda er litt fuktig og litt sur. Nå ved midtsommer er den full av blomster. Den ligner litt på en fiol når den blomstrer, og det er ingenting ved første øyekast som tyder på at det er noe farlig her. Det er heller ikke blomsten som spiser kjøtt, det er bladene.

Under blomsten ligger det en lysegrønn, stjerneformet bladrosett. Jeg har ofte tenkt at den ligner litt på ei grønn sjøstjerne. Oversiden av bladene er dekket med et seigt slim, som lokker til seg insekter.

Når en liten knott eller et annet dyr som er smått nok har landet oppi bladet, blir det sittende fast i slimet. Slimet inneholder fordøyelsesvæske som løser opp insektet. Skallet blir liggende igjen oppå bladet, slik som på bildet til høyre. Slik kan tettegresset trives godt på sur jord som inneholder lite næring.

Slimet bryter ned protein så effektivt at det har visstnok blitt brukt til å syrne melk med i gamle dager. Noen dialektnavn på planten tyder også på at den har blitt brukt til å skille melk med for å lage ost.
Blomsten er så lik en skogfiol at det er lett å ta feil. Jeg har sett insekter fly inn i blomsten, og lurer på om den også har duft som lokker til seg insekter. Jeg har også sett maur gå helt uforstyrret over bladrosetten, og en gang så jeg til og med en maur ta med seg ei lita larve som hadde falt oppi.

torsdag 2. juli 2015

Den fantastiske midnattsola

Jeg vet at dette ikke har noe med planter eller blomster å gjøre i det hele tatt. Likevel er den korte nordnorske sommeren noe av det aller vakreste jeg vet. Det vi ikke har i klimaet, får vi gjen fra himmelen i løpet av to-tre intense måneder.
Svartskogen, juli 2014, ca. kl 22

Saksenvik, 25.juni 2013, kl 00:10

Bodø, en av de siste dagene i mai 2015, ca. midnatt

Bodø, natt til 1.juli 2015, midnatt

Bodø, 27.mai 2015, 02:30

Dette husker jeg faktisk ikke når jeg tok. Natt til 1.juli 2013?

Keiservarden, mest sannsynlig natt til 1.juli, 2012

onsdag 1. juli 2015

Tips og triks for snittblomster

Få ting er vakrere en en fargerik blomsterbukett. Vi vil alle at buketten skal holde seg fin lengst mulig i vasen. Det aller viktigste, uansett hvilke blomster det er i buketten, er et rent snitt med en skarp kniv, ren vase, og rent vann. Det skal ikke stå blader under vann. Følger det holdbarhetsmiddel med buketten, skal det blandes ut etter oppskriften på posen. De fleste typene går til en liter vann.

Selv om en kommer veldig langt med dette, har hver enkelt blomstertype noen spesielle triks som kan få dem til å holde seg enda lenger. Det er selvsagt forskjell på hvor lenge de står: iris og tulipaner lever nok bare i ei uke, mens krysantemum kan stå i tre.


Gerbera

Gerbera har myke, hårete stilker som kan råtne om de står helt under vann. Vannet trenger bare å stå i ca. 10 cm oppover stilken. Det er selvsagt viktig å fylle på med vann etter som de drikker. På tunge, storblomstrete sorter gerbera kan det være en god ide å støtte blomsten opp med streng, spesielt om den ikke får støtte av andre blomster i buketten.

Gladioler

Gladioler er løkblomster, og skal snittes på tvers. Det trengs ikke så mye vann i vasen, men det er viktig å fylle på mer vann ofte, fordi de drikker fort. Det kan være en god ide å knipe av de øverste knoppene, over "knekken" i toppen. Disse kommer vanligvis ikke ut.

Iris

Iris er en løkblomst, som bruker hele stilken til å suge vann med. Derfor trenger vannet bare å stå i ca. 10 cm oppover stilken. Jo kortere den er snittet, jo fortere kommer den ut. Iris trenger ikke et langt skråsnitt.

Krysantemum

KrysantemumKrysantemumblader råtner lett, derfor er det veldig viktig at alle bladene nederst på stilken blir tatt av. De står gjerne så lenge at vannet må skiftes iallfall en gang. Vannet trenger ikke å skiftes før det blir grumsete.

Levkøy

Levkøy hører til samme familie som kål, og akkurat sånn lukter det også om levkøyblader får stå og råtne under vann. Ta dem bort. Etter som blomstene begynner å visne, kan de plukkes bort, så kommer knoppene ut oppover stilken.

Liljer
Orientalsk lilje


Noen typer liljer, for eksempel Stargazer, produserer store mengder gult pollen som kan sette flekker. Om støvbærerne blir tatt bort før de rekker å åpne seg, forsvinner det problemet.

Løvemunn

Løvemunn blomstrer og strekker seg over lang tid, men visne blomster må plukkes bort.

Nellik

Nedover stilken på nellik er det små "klumper" eller ledd hvor bladene er festet. Det er best å snitte mellom disse klumpene, så drikker de vann lettere. Det går an å brette knoppene forsiktig ut, så kommer de ut fortere. Nellik står så lenge at vannet sikkert må skiftes etter noen dager, det er viktig med holdbarhetsmiddel.
Peon
Peoner

Knoppene på peoner er fra naturens side dekket med klissete, sukkerholdig saft. Ute vil regn og dugg vaske dette bort, men inne må vi hjelpe til. Om sukkerlaget ikke blir dusjet av eller tørket forsiktig av med litt vann, kan det lime sammen knoppen så den ikke kommer ut. Det går også fint an å klemme forsiktig på knoppen for å hjelpe den. Knopper som allerede har begynt å åpne seg trenger ikke denne behandlingen.

Pyntekål/Brassica

Pyntekål er ikke en blomst, men et skudd som kan finne på å vokse videre i vasen. Når de nederste bladene blir gule, bør de plukkes bort. Det er lurt å skifte vann ofte for at det ikke skal lukte for mye kål.

Roser

Roser har harde stilker som trenger et godt skråsnitt. Jo mer langstilkete de er, jo viktigere er dette. Det er også lurt å ta av tornene på den nederste delen av stilken.

Se også: Hvordan få en rosebukett til å holde seg


Solsikker
Solsikke


Blomsten på en solsikke er mer holdbar enn bladene. Når bladene begynner å bli slappe, er det bare å ta den bort, så kan blomsten fremdeles stå i mange dager.


Tulipaner

Tulipaner er løkblomster som bruker hele stilken til å ta opp vann med, derfor bør det stå bare litt vann i vasen. De kan drikke fort, så det er viktig å fylle opp etter hvert. De står dobbelt så lenge om de får stå kjølig om natta.

Se også: Hvordan få en tulipanbukett til å holde seg

søndag 21. juni 2015

Ofte stilte spørsmål: Juni

Den blå orkideen min har fått hvite blomster! Hva er galt?


Det finnes svært få naturlige blå orkideer. De fleste "blå" orkideene som selges i Norge er hvite Phalaenopsis som har blitt kunstig farget. De har fått blå farge sprøytet inn i blomsterstilken. Ser du godt etter, går det an å se "såret" der fargen har blitt sprøytet inn. Det kan faktisk dryppe ut farge fra såret når orkideen får vann.

Neste gang den samme orkideen blomstrer, vil den få den naturlige fargen tilbake, som vanligvis er hvit.

Hva slags stauder kan jeg ha på nordsiden av huset?


Noen stauder tåler skygge bedre enn andre, og noen trives faktisk best i skygge. To velkjente eksempler er Astilbe og Hosta. Helleborus (julerose) trives også godt i skygge. Mange typer Helleborus er vintergrønne, og kan faktisk ta skade av sterk vårsol. Det er også skyggesildre og bergenia. Begge de to kan spre seg ganske kraftig.

Vårkjærminne (Omphalodes) er svært populær her, og trenger ikke sol for å blomstre, bare den får ordentlig dagslys. Det samme gjelder for de aller fleste løkplanter.

Bor du i et lunt nok strøk, er eføy veldig fint bunndekke i skyggen. Den er også vintergrønn. Etter min erfaring er eføy med mørkegrønne, litt tykke blader den mest hardføre.

Her i Nord-Norge er sommernatta så lys at potteplanter som hortensia og pelargonium blir fine på nordsiden av huset. En regel jeg har hørt flere ganger, er at om det er nok lys til at en plante kaster skygge, har den nok lys til å blomstre.


Hvordan blir jeg kvitt ugress med eddik?


Eddik er et effektivt ugressmiddel, som ikke er giftig, og brytes lett ned i naturen. Det må sterk eddik til for å ta knekken på rotugress. En del 35% eddik til to deler vann har jeg blitt anbefalt av Mester Grønn. Jeg har prøvd det ut på brennesle, og det virker! Eddiken dreper alt som er grønt, også gress og hageplanter, men den brytes ned så fort at den er greit å bruke der en for eksempel skal så eller plante noen dager etterpå.


Kan jeg ha tomat/paprika/chili/agurk ute?


Varmekrevende grønnsaksplanter har det best i drivhus eller inne i vårt klima. Det skal en veldig god plassering til for at de skal trives ute, helst i solveggen på et sted der det ikke kommer vind eller regn! Busktomater og små chilisorter i potte er greie å flytte på, så de kan stå ute mens det er varmt og inne når det er kjølig. Squash har gått bra her i Bodø, men den må såes inne og plantes ut seint. Svart plast oppå jorda, av samme type som til jordbær, hjelper til med å samle mer varme. Det kan hende at det går an å få til agurk på denne måten også.

Forskjellige sorter har forskjellig hardførhet, de sortene som er merket med "friland" er vanligvis bedre egnet til å ha ute, men beskrivelsen på frøpakkene er ikke alltid så godt tilpasset nordnorske forhold.