Utseendet lyver sjelden: Enkle regler for stell av potteplanter

Det finnes tusenvis av sorter av potteplanter der ute i hjemmene og butikkene. Mange har gått i arv, og navnet har blitt borte på veien. Når en kjøper en plante i en butikk, er det slett ikke alltid at det følger med stelletips. Spesielt på små grønnplanter står det vanligvis ikke en gang et navn. Det kan være lett å bli forvirret, hva slags stell skal planten min ha? Heldigvis er det noen ting vi kan finne ut bare ved å se på hvordan planten ser ut.

Fargen på bladene viser hvor mye lys planten vil ha.

Eføy tåler skygge

Sånn er det også ute i naturen. Bregner og andre planter som vokser i den mørkeste skogen, er ensfarget mørkegrønne. De har fylt alle bladene opp med grønt klorofyll for å utnytte mest mulig av det lille dagslyset som kommer til. I en solfylt skråning vokser det ofte planter som har blitt rødaktige , veldig hårete, eller blåduggete på bladene. Dette beskytter mot sola på samme måte som brunfargen vi får om sommeren.

Potteplanter med mørkegrønne blader vil som en hovedregel ikke trenge så veldig mye lys. Selvsagt må alle planter ha lys, men det er sikrere å sette en mørkegrønn fredslilje på bordet og en blågrønn sukkulent i vinduet.

Planter med variegerte blader, det vil si blader med mønster i hvitt eller forskjellige farger, vil ha mer lys enn helt grønne. Dette er fordi det er mindre klorofyll i blader som ikke er helt grønne, så de trenger mer lys for å produsere like mye energi.

De plantene som er sterkest beskyttet mot sollys har vanligvis tykke blader og hår eller belegg utenpå. Disse må nesten stå i vinduet.

En plante som får for lite lys vil få lange, tynne, lysegrønne skudd med lang avstand mellom bladene. Ser planten sånn ut, må den få mer lys.

En plante som får for mye sol vil ofte få en gråaktig eller glinsende rødbrun farge på bladene. Den kan få direkte sviskader som vises som svarte, tørre kanter på bladene. Ser planten sånn ut, må den flyttes unna solsteiken.

Sukkulenter trenger lite vann

Tykkelsen på bladene sier noe om hvor ofte planten vil ha vann.

Planter puster med bladene, og vannet fordamper fra bladene så lenge det er lyst. En plante med tynne blader trenger å trekke vann fra jorda hele tiden for å fylle på. En plante med tykke, saftige blader har et større lager å ta av. Dette ser en også i naturen. Bregner og vassarve vokser i fuktig jord, og de har tynne blader. Bergknapp, sildre, krekling og andre planter som vokser der jorda er tynn og tørker ut, har tykke blader.

Det fins unntak fra denne regelen, for eksempel vil noen typer begonia med tykke blader trenge ganske mye vann når det er varmt. Elefantfot har tynne blader, men den har også en veldig tykk stamme som er full av vann.

Jo fortere planten vokser, jo mer vann vil den vanligvis trenge. Planter som vokser veldig fort trenger vanligvis også mer gjødsel.

Hårete blader vil ikke bli våte.

Veldig hårete blader vil vanligvis ikke bli våte. For eksempel saintpaulia må vannes på skåla, fordi bladene kan råtne om de blir våte oppå. Også når planten har knopper som kommer opp som små "kroker" midt mellom bladene vil ha vann fra bunnen, fordi disse knoppene råtner fort om det blir liggende vann på dem.

Løker og knoller vil ikke bli våte oppå.

Er det løker eller knoller i jorda, vil planten som en hovedregel ha vann på skåla. Dette er fordi skuddene kommer opp fra toppen av løkene, og de kan råtne om det legger seg vann der.

Løkplanter er alltid flerårige. Har de visnet ned, vil de vanligvis kunne komme opp igjen etter en hvileperiode.

Blomstrende planter trenger mer lys enn grønnplanter.

Hawaiirose trenger mye lys

Når knoppene skal utvikle seg, trenger plantene mer lys og vann.  Den løvetanna som står i solveggen, er den som blomstrer først, mens den som står under ei busk blomstrer kanskje aldri. Blomstrende planter vil vanligvis trives best enten i vinduet eller rett ved siden av et, mens grønnplanter kan stå lenger inne i rommet.